Oppdatering

Snakket med mamman idag og det ser ut som hun slipper operasjon, etter forklaringen jeg fikk virker det som om skaden er det som kalles "compound fracture". (Takk TT.). I helgen må hun ligge ned slik at hevelsen roer seg ned og de kan se ordentlig på det på mandag. Jeg krysser finger og tær for att hun skal klare seg med krykker. Da blir sommeren litt lettere og jeg får muligens besøk som planlagt. Stakkars stakkars mamma!! Linen er ikke høyt over bakken (30-40 cm kanske), og når hun hoppet av så må hun ha landet på en sten under mosen slik at landingen ble helt stum. Aj! Jeg får så vondt når jeg tenker på det.

Så snakket jeg med enn venn igår som nettopp har fått beskjed om en nære venns død. Livet er skjørt og vi snakket lenge om at vi må ta vare på hverandre og ikke la latskap og bedaglighet komme i mellom i hverdagen. En dag er det for sent. Det ble minst sagt en merklig kveld igår. Jeg klarte ikke å legge meg, såg på dårlige filmer til halv 3 på natten.

Jeg trivs alene, men når noe skjer om man føler seg trist er ensomheten plutselig plagsom. Man går fra å være alene til å være ensom. Det er to forskjellige ting. Nå ønsker jeg Kent var hjemme.

Så nå pakker jeg vesken med kamera, tar på meg gummistøvler og varm kardigan og tar bilen ut til FOD. En tur i skogen med en vimsete hund er nok presis det jeg trenger idag.