søndag 13. oktober 2013

Japansk bokbinding på Nesodden

Japansk bokbinding med Tone fra BOKstaven Bokbinding & Kalligrafi. Kurset ble holdt i regi av Nesodden Husflidslag. Vi var åtte forventingsfulle damer som møtte opp på lørdagen for å sammen lære oss klassisk japansk bokbinding. Kurset gikk over to dager på Remontérs lokaler på Fagerstrand. Kjempemoro!

Vi begynte med å male papirene som etterhvert skal bli omslag til bøkene vi lager. To store ark blir fire dobble omslag. Malingen var gjord på hvetemel og vann, og fargesatt med gouachefarger. Limfarge.

Så begynte vi med å brette og skjære papirer til innmat. Jeg brukte kun mine egne papirer. Papirer jeg har funnet på loppemarkeder og andre steder. De bakerste konvoluttene fant jeg i en kjeller og har sprettet opp, lagt i presse hjemme og skal nå bruke dem som blader i notatboken.


Når bladene er klare må de legges fint og helt sentret sammen, så må vi lage stoppehull for å feste bladene sammen.


Og nå er det dags for pirkejobben... Det hvite papiret i bakkant kalles japansk reparasjonspapir, eller kozu shi. Dette skal fuktes med pva-lim, rulles til en liten spiss, og dyttes ned i hullet som på bildet. Så klipper man bort nesten allt og dytter ned det myke papiret ned i hullet. Når de så tørker så sitter bladene sammen.

Papirene vi malte første dagen er tørre, vi har brettet dem dobbelt og limt dem sammen til boksider, som vi skjærer til i riktig størrelse. Våre boksider har fått hjørneforsterkelse.

Med hjelp av maler markerer vi ut hvor vi skal gjøre hull som vi etterpå skal sy. Vi bruker vår syl til å lage huller rett gjennom omslag og boksider.

Man begynner med tråden i mellom boksidene og slutter mellom boksidene. Så fukter man trådstumpene som er klippet ned med lim, dytter inn og presser. Borte vekke! På baksiden av boka er hullene litt stygge, dette ordnes med å presse ned papiret med falsebenet.


Og vips har vi fire bøker med fire forskjellige sømmer. Jeg har gjort en del feil som ikke synes så godt på utsiden. Men jeg har feks vendt boksidene opp ned i en bok. Dette hadde jo ikke synts noe dersom jeg gikk for hvite blader. Men den gang ikke. Og jeg har vendt brettsiden inn mot ryggen på en bok. Igjen, dette hadde ikke gjort noe dersom jeg brukte hvite papirer. Jeg ville jo bare fått dobbelt så mange blader. Men ettersom jeg igjen har brukt gjenbrukte papirer ser det ikke så pent ut.. Men men. Jeg lærer nok til neste gang.

tirsdag 8. oktober 2013

Letterpresskurs på en to tre (dager)!

I dagene tre var jeg sammen med fire andre kursdeltakere på Fellesverkstedet i Oslo. Kursleder Ane guidet oss gjennom boktrykkunsten. Det var utrolig gøy og den gamle teknikken åpner for mange kule prosjekt.

Vi lærte oss om satsramme, skiff, blindmateriel, lås, nøkler, vinkelhake, blysatser, valser, trykksverte og mye annet. Blandt annet att bokstaver og tegn alltid har samme plass i skuffene. Vi brukte ett kart for å få opp farta. Smart!

Den vakre Heidelbergpressen. Denne er helautomatisk og har en fantastisk lyd når den er igang.

Her bygger jeg mitt aller første trykk i min skiff. Skiffen er metallbrettet jeg har under satsen.

Mine ølbrikker som jeg har trykkt for hånd i håndpressen. Det blir ett vakkert trykk da ølbrikkene er tykke og myke. Jeg har brukt en mørkegrønn farge.

Plakatfonten i tre.

Her har jeg bygget opp ett trykk i den halvautomatiske Triumph-pressen. Her bruker vi ikke satsramme, men fester bokstavene med magneter. Her har jeg bare satt opp teksten, nå skal den plasseres riktig og festes mer med magneter.

Mitt andre skikkelige trykk. YOU 1up ME. Man skriver som dere ser speilvendt. Denne gangen fikk jeg feste alt selv. Spenndene å feste på satsrammen og løfte den opp. Er det ikke spent skikkelig faller allt ut og man må begynne om på nytt. Rammen ligger nemlig ikke ned i trykkpressen. Den står opp.

Stort verksted med masse plass. Og mye å velge på!

Her er håndpressen som jeg trykket ølbrikker og dobbelbrettede kort på.

Jeg ble fullstendig forelsket i denne gigantiske papirkutter. Her kutter jeg opp store ark av tykt papir som jeg så trykker på, og så bretter hjemme etterpå. Nå har jeg fine kort i rett størrelse til konvolutter jeg kjøpte i Portland.

Her er printene jeg lagde på Triumphen. Ett motto jeg liker.

Jeg har kallet meg selv happytarian lenge. Spiser kun sporbart kjøtt fra gårder der dyrene har det bra og slakt skjer på best mulig måte. Eller viltkjøtt. Nå skal sies att jeg går mer og mer over på å føle meg som vanlig vegetarianere. Trykket er en lek med maskinen. Som dere ser har jeg ikke satt bokstavene i pene linjer. Jeg har ikke spent så godt og bokstavene har sklidd fra hverandre. Jeg synes det er pent!

Mine forskjellige ølbrikker. Igjen er det den "stygge" jeg synes er finest. Testbrikka. Jeg trykket faktiskt opp en del slike etterhvert.