Beitostølen romjulen 2011

Det blir mye peiskos når en er på fjellet. Også denne gangen. Første dagene hadde vi ikke tv og internett, jeg var syk og det var storm ute. Hva gjør man da? Jo man leser, ser på peisen og spiser sjokolade. Deilig!!

Bok jeg fikk av mamma i julegave. Med mye innetid leste jeg ut denne på litt over en dag. Veldig spennende bok jeg varmt rekommenderer. Nå er jeg nysgjerrig på flere bøker av samme forfattere. David Benioff.

Kattene er såklart med. Reisen opp gikk smertefritt som vanlig. Vi har ett stort reisebur, legger saueskinnet i det og de sover stort sett hele reisen. På plass ville de utforske hytta og fant seg så sine favorittplasser. Vindu for å se på snø, baderomsgulvet for døsing, og peisen for varme og soving.

Det var blåsigt og kaldt de første dagene. Jeg var i tillegg syk, så turene utenfor døren var korte. Vi fikk en fantastisk himmel en av ettermiddagene ved solnedgang. Med regn og blåst ble det også veldig glatt, vi kjøpte oss nye brodder og nå er vi stødige som fjellgeiter når vi er på tur!

Veien opp mot Beitostølen. Siden Kent har førerkort trenger ikke jeg å kjøre så mye lenger. Deilig å bare slappe av med forkjølelsen og kunne følge med på landskapet.

Siste dagen i Georgetown og tilbake til KL

Frokost på hotellet, shopping på Agneta, sightseeing på Kent. Jeg handlet på en butikk som heter Parkinson. De finns i alle kjøpesentere i hele Malaysia (tror jeg) og er billig. Lurer på om det er noen slags outlet. Jeg fant fine kjoler som jeg følte meg fin i så de kjøpte jeg bums. Ref. Problematiken med vekta som tidligere nevnt. Derfor er det viktig å shoppe så mye som mulig de dagene man føler seg fin. Hehe, god regel tenker jeg.

Bussen skulle gå kl. 14 fra byen så vi tok taxi og satte veskene der vi kjøpte billettene. Deretter ruslet vi og spiste lunjs på kjøpesenteret som var i anslutning. Også her var maten helt ok. Thai denne gangen. Bussen ble noe forsinket men nå er vi endelig på vei. Tipper vi vil være i KL. Ca 20.00. Da er det bare å sjekke in på Mandarin Oriental og så finne seg ett sted å spise.

Georgetown dag 2 (ikke noen bilder enda)

Frokost kunne vi ta i den store matsalen eller i vår executive lounge. Vi valgte den store matsalen. For første gang på flere uker fikk vi grovt brød (grovt og grovt.. men grøvre i alle fall.) Det fantes en ostbrikke med både brie og en vellagret gulost. Himmelrike! Kaffen var skikkelig god og ellers var det masse godt å velge på.

Vi tok taxi til ett kjøpesenter der det visst nok var flere busselskaper som solgte expressbussbilletter til KL. Vi ble overtalt av en liten kinesisk dame at denne bussen hun ville selge billetter til var «very exclusive» «something like this» og så pekte hun på bilder av flotte busser. Vi droppet den skandinaviske skepsisen og kjøpte billetter. (i skrivende stund sitter jeg på bussen og den er kjempefin.)

Vi ruslet runt litt på kjøpesenter og jeg fant endelig t-shirts til Emma. Det er vanskelig å velge for det er mye tullete oversettelser på disse klærne. Feks en flott t-shirt med Lady Gaga med teksten «Womanizer». Mange har oversettelser der jeg tipper man har brukt google translate eller likn. Der programmet ikke har funnet rett ord har man like vel printet. Så du kan lese litt engelsk, litt malay og så selvsagt dårlig gramatikk og ingen som helst mening. Hysteriskt morsomt. Gugle «engrish fail» så finner dere mange nettsteder som bare samler på slike galskaper. ;)

Vi gikk innover mot byen i dagslys denne gangen. Fant LI spiste vi lunsj, jeg kjøpte meg flere par flipflops i kunstlær til 15 RM per par. Faktiskt er det eneste stedet jeg kan kjøpe sko. Kjøpesenter har stort sett opp til str 40 og de er mye mindre enn hjemme.

Vi gikk og gikk og såg masse flott arkitektur, mange markeder, butikker, matutsalg og alt annet man kan tenke seg i en by. Husk at det er 30-40 varmegrader og høy luftfuktighet her. Det betyr mange stop for å drikke eller spise noe. Vi snublet over ett fantastiskt sted i området kring Love Lane (her ligger det masse billige hoteller og backpacker hangouts.) Stedet var mitt i blinken for meg. Masse morsomme løsninger, gjenbruk, antikviteter og lopper var satt sammen på en måte som fikk meg å tenke på mitt gamle Sømmelig. Jeg følte meg hjemme. Vi kom såklart i prat med de som eiet stedet og vi snakket en del. Jeg fikk tegnet ned hvor butikkene lå der de hadde gjort en del innkjøp, men på søndager var det dessverre ikke åpent. Trist! Jeg har tatt en hel haug med bilder og vil legge dem ut etterhvert når jeg har fått lastet dem in på pc.

Vi dro tilbake til hotellet, Kent tok en svømmetur og jeg booket time for massage på hotellets SPA. 90 minutter for 160 RM. Det var en deilig massage og jeg ble skikkelig døsen. Etterpå fikk jeg en kopp med kinesisk ingefærte. Og jeg lurer på hvordan jeg har klart å unngå dette i hele mitt liv? Det var helt fantastiskt godt. Det må innhandles.

Middagen tok vi på en restaurang som ligger i gaten bortenfor hotellet. Bali Hai. En temarestaurant som jeg i utgangspunkt var veldig skeptisk til. De hadde personal i kostyme (piratkapteiner) og store akvarier med diverse mystiske fisker. «if it swims, we have it!» Alright, keep smiling and try! Tenkte jeg. Maten jeg bestilte inn ble Mango Chicken, asparagus in spicy sauce, fried mushrooms. Kent valgte  en liten tom yam til forrett, og steamed red snapper Thai style til varmrett. «This one, very spicy!» Jeg var nødt til å ta tilbake alle stygge ting jeg tenkte om restauranten. Maten var fantastisk, helt underbar rett og slett. Men igjen, porsjonene er jo enorme. Suppen var for to personer minst, mine mushrooms fyldte en hel vanlig middagstallerken. Kents saus var superstærk, jeg klarte bare en teskje. Den var helt grønn og fargen kom ene og alene fra grønn chili. I tillegg var det hvitløk, lime og muligens ingefære. Nedless to say; Kent fikk en chilihigh og var skikkelig happy resten av kvelden.

På hotellet satte vi oss i den store fantastiske lobbyen og drakk noen drinker før vi stupet i seng. Denne gangen i en litt mindre da vi valgte å bytte rom andre natten da promotionstyret var over og det ville bli unødig dyrt med alt dette ekstra. Forskjellen var bittelitt mindre seng, mindre tv. Ingen iPod docking og ingen myk overmadrass. Så, egentligen ikke noe større forskjell. Flott hotell! Rekommenderes på det stærkeste.

Georgetown! -uten bilder føreløpig-

Tåget stoppet i Butterworth. Her kan man velge å ta taxi hele veien til hotellet og det ble estimert til ca 70 RM. Men vi hadde lest att fergen som går til sentrale Georgetown kostet 1.20 så det var jo noe mer spennende. Både prismessig og så får vi med oss mer. Fergen tar 15 minutter, går hver 20 minutt og tar både biler og mennesker. Vel over tok vi en taxi til hotellet for 15 RM. Så alt i alt så er det myyyyye billigere å ta fergen. Spaserturen fra tåget til fergen er ca 5 minuter og hele veien er skiltet så det er ikke særlig vanskelig.


Hotellet ligger en god del utenfor sentrum, vi ble litt skeptiske når vi kjørte og kjørte. Planer om å bytte hotel ble diskutert og jeg følte meg skikkelig irritert over att vi ikke hadde sjekket avstanden. Vi ble bare forblindede av teksten i Lonely Planet guiden og booket uten å sjekke noe...


Vel fremme endret jeg meg plutselig! Her kan vi bo flere netter. For å bruke tenårsspråk. SYKT kul sted. Minimalistiskt og überdesignet i minste detalj. Love it! Dessuten ligger det i direkte anslutning til ett finere kjøpesenter. Hotellet har SPA, treningssenter, svømmebasseng og lounger overallt. Vi ble eskorterte til 15 etasje der de har Executive Lounge check in. (?!) Følte jeg fikk litt panic. Hva er det vi har booket? Brev fra manager, complimentary alt. Drikke, frokost, lounge, afternoon drinks, snacks, meeting room, osv. Men det var ingen grunn til uro. Hotellet hadde en promotion og ettersom vi hadde booket den beste romkategorien av uten å gå helt på suiter osv så ble vi oppgradert. Rommet var helt fantastiskt. Sengen var ca 260 bred. Har aldrig sett en så stor seng. Fluffige puter, dyne, kjempestort baderom, iPod dockingstasjon, enorm tv. Badekåper og tøffler osv. Dere skjønner?


Vi Kent ville trene og jeg tok en tur på shoppingsenteret. Etterpå tog vi buss in til byen og fant Little India. Her spiste vi middag, såg på alle flotte butikker og sjoppet en hel haug med flotte oppleggingsfat og gryter i en butikk. Jeg fikk endelig min indiske matboks. Vi fant også en dings man rasper kokosmasse med. Vi brukte en liknende når vi var på matlagingskurs i Thailand. Nå har vi vår egen! (Livet små gleder).


Nå var vi rimelig slitne. Dro hjem til hotellet og besvimte i sengen, fulle av intrykk og mette i magen. Vi liker Georgetown var det siste vi rakk å si.


Jeg sov som en prinsesse i den store sengen. Kent fikk ett hjørne og jeg låg litt på kors og tvers hele natten.

Fra Ipoh til Georgetown

Jeg sov urolig i natt, både fordi det var så fint og uvant, og fordi Ipoh aldrig sover. Det var like mye trafikk utenfor på gata kl. 04 som det var kl. 22. Merkelig. Men uansett var vi utvilte når vi sto opp i 7 tiden. Kent ble ferdig først og dro på en liten morgenspasertur for å se etter en frokostcafe. Hotellet er så nytt at de enda ikke har fått åpnet restauranten.

Når jeg var klar dro vi først på Sentral Market, vi kjøpte oppskåren ananas og små søte bananer. I dubbel bemerkning altså. De er små og søte og smaker også søtt. Vi ruslet rundt og idag var det full action. Alle boder var åpne og man vasket grønnsaker som man paketerte i porsjoner og kiloer osv. Alle smilte pent og vi ble veldig godt mottatt. Vi fikk til og med noen frukt gratis av en ung mann slik att vi kunne prøve noe vi ikke fått før. Det ser ut som ovale lime og heter noe jeg ikke husker nå. Må spørre noen. 

Plutselig var vi i en food court. For et herlig syn!! Selvsagt er ikke frokosten slik vi er vant til. Neida, her spiser vi nasi lamak, nasi goreng, roti canai, roti lemak og andre retter til frokost. Jeg har lengtet etter roti siden jeg prøvde å bestille det i Salang men fikk beskjed om at det bare var til frokost. Vi bestilte to med løk i mitten, og fikk to små boller og så var det bare å velge mellom fem ulike curryer. Når du spiser dette så river du av litt brød (roti) og dypper det i curryn. Jeg valgte gul grønnsakscurry og Kent valgte sambal. Joda, det går til frokost. Kaffe med masse sukker og kondensert melk til det hele så var vi i boks. Hva vi betalte? 4.20 RM for begge to. (8.40 NOK)

Også her i Ipoh og spesiellt på markedet var det mange katter, disse ble godt tatt vare på men såg mye mer shabby ut en de på Tioman. Tenker det er supert med katter på slike steder for å holde rotter unna. Kattene hadde matskåler og små kurver (hvor de hadde kattunger også). Hunder ser du ikke mye av og idag leste jeg en artikkel i avisen om at enda flere hundraser er blitt forbudt. Her tar man hensyn, eller velger bort, hundraser pga størrelse og hva de egentligen er avlet for. Dessuten er det ikke populært med hunder i muslimske land.

Før vi forlot markedet fant vi hjemmelagde potetchips som vi kjøpte med til tågturen. Vi såg kokosavdelingen der man produserte revet kokos (kokosmasse) og kokosmelk. En av karene var veldig skikkelig når han delte de brune kokosnøttene. Han holdt kokosnøtten med begge hendene, løftet den opp over hodet og slog hardt ned mot ett spyd som var montert i en bøtte! Det såg helt galet ut! Jeg hadde mistet alle fingrene ganske raskt. Han gjorde dette på løpende bånd. Så ble halvene hentet, kjørt mot en roterende stav med små kniver i. Tenk deg at du kjører en halv appelsin mot en prese for å lage juice. Ut kom all den hvite massen tils det bare var det brune skallet igjen. 1 kilo kostet 7 RM.

Utenfor oppdaget vi også enda ett marked som vi ville utforske. Ups, det viste seg å stedet for å få dagsfersk kylling. I alle bodene var man igang med å slakte høns. Røske ut en av buret, en holder og en snitter av hodet, så videre til å skolde, noen plukker fjær og fjerner krås og annet. Mange såg ut å bruke seg av halalmetoden og leste også en bønn før slakten. Vi følte vel ikke helt behovet for å gå inn, vi fikk med oss det meste utenifra.

Nå har vi kommet oss på tåget. Samme taxisjauffør kom og hentet oss på hotellet. Vi spurte ikke en gang om priset for taxireisen og betalte bare samme som igår. Tipper vi egentligen betalte det doble av hva det skal koste, men pytt pytt. Noen ganger må man bare la seg "lures". Det handler om 14 NOK ekstra. Førsteklass vognen vi åker i har sett sine bedre dager, men setene er gode, man har masse beinplass, fotstøtte og ryggstøtten kan lenes laaaangt bakover. Helt topp! I horisonten ser jeg Cameron Highlands. (teplantasjer, jordbærdyrkning og djungeln der Jim Thompson forsvant etter en "afternoon stroll..." 3 timer igjen til Buttersworth og så over til Paenang og Georgetown.

Ipoh på en langdfredag

Kl 16.10 var vi fremme i Ipoh etter nesten 4 timers tågtur fra Kuala Lumpur. Før det en times flytur med propellplan fra Tioman. Tåget vi tok idag var vanlig pendeltåg og ikke særlig spennende. Men i morgen skal vi reise første klass.

Når vi skulle gå til hotellet vi hadde booket på via internett (men ikke fått bekreftelse fra) fant vi ut at det var stengt. Så vi dro opp Lonely Planet og begynte å se etter noe annet. En indisk taxichauffør såg sin sjans til business og fortalte oss att hotellet har byttet eiere og skal renoveres. Stengt for en måned siden. "But internet still open". Jupp, det hadde vi jo fått med oss. Han tipset oss om ett nytt hotell og viste oss en flyer. 88 RM for en natt på nyoppusset hotell på rett sted i byen. "2 minutes to everything!". Hm, hørtes jo bra ut, vi sjekket taxiprisen til hotellet (vi har lært oss evt fallgroper) 15 RM dvs. helt ok. Inn med veskene og ned til Eastern Hotel. Selvsagt har jo karen provisjon eller noe liknende for det var meget viktig for honom at komme med oss inn. Han gav også beskjed om at om vi trengte taxi i morgen så skulle de ringe honom. Kortet finns i resepsjonen. Vår hyggelige taximann har ikke lurt oss, rommet er helt supert, god seng, flott bad med dusj som faktiskt har ordentlig trykk i seg, AC og det ligger rett i smeten. Fantastico!

Vi har rukket å være på Sentral Market som er en markedshall med alt man kan ønske seg av grønnsaker, blomster, leker, kjøtt og annet. 1 kilo kalamanchi (minilime) til 3 RM. Det blir det mange mojitos av! De fleste hadde stengt eller hold på å stenge når vi kom men vi fikk med oss hva det kunne være en bissi dag. I morgen går vi tilbake før tåget går og kjøper oppskåren frukt til reisen.

Vi har vært i matbutikk og sett på allt der. Jeg elsker å se på forpakninger for dagligvarer. Det er så mye rart og spennende ute i verden. Her ble jeg mest overasket over at man har lisensiert Hello Kitty til bind også. Ellers får vi bare lyst å lage mat når vi er på slike steder som dette. Du verden så mye friske urter, grønnsaker og frukter det finns!

Kjøpesenter rakk vi også. Dere vet slike sentere med alle mulige og umulige butikker. Jeg blir helt forblindet av alle accessoirer man kan få tak på. For dere som kjenner meg så er det jo feks. ikke noen hemmlighet at jeg elsker øredobber. Idag klarte jeg med å bare se. Så har jeg noe med høretelefoner (hörlurar), you can't have enough... Men Kent sa blankt nei. Til 25 RM så får man ikke noe bra. Han mente til og med at jeg ville høre at det ikke gikk å bruke. Neste gang tar jeg iPoden med meg og tester. Det var jo så mange kule!!!

Andre observasjoner er at det er fryktelig mange brud-/ bryllupsbutikker her. Gatene her er slitne med gammel kolonial ariktektur. Og mitt i skitten og de skruffy men egentlig pene husene dykker brudekjolene opp i vinduene... en her og en der. Glitter og glamour. I do!

Det er også mange skreddere. Flott og se gamle menn med symaskiner og ruller med ullstoffer langs hyllene på veggene. Her blir det dresser for alle penger. I en butikk hadde man skredder og tekstilier nederst, herrekonfeksjon i andre etasjen og dameklær i tredje. Jeg fant flotte indiske tunikaer med bukser og masse flotte broderier for ca 150 RM og størrelsene er faktiskt ok. Kent fant fine skjorter. Vi får se om vi rekker å sjekke slike butikker i Georgetown.

The Night Market i det vi tipper er China Town var helt fantastiskt. Ikke en eneste som maser på en om att man må kjøpe noe, prisene står på produktene og det er ikke noen vestlige turister som er fulle og lever fan der. Vi var nesten i sjokk. Dessverre fant jeg ikke noe jeg hadde lyst på. Jeg letet etter t-shorte til Emma men fant ingen som var "feil" nok. En del rare oversettelser men det må være en riktigt kul. (Jag lovar att leta vidare Emma!)

Vi spiste på tre ulike steder;

Først drakk vi te på en fantastisk flott og fancy tebutikk som heter Purple Cane Tea house. Vi spiste peanøtter som var brasserte i sort te og testet søtpotatisbollar med en saus på majones og grønn te. Vi hentet mer cash på hotellet (som vi nå vet ligger 2 miutter unna) og kjøpte te og litt gaver.

Det andre stedet hette Tou Wong (eller noe liknende) og låg i sluttet på markedsgaten, her bestillte steamed chicken, kway teow som er en kjent nudelrett. Malayene mener man får den beste kway teow i Ipoh. Vi bestilte også inn bønnespirer som var de største jeg har sett. De var ikke lenger, men tykkere. I Ipoh har man veldig mineralrikt vatten og man mener dette gjør noe med bønnespirene (og alt annet man odler).

Det tredje var på food courten Medan Selera Dato Tawhil Azar som kalles "the children's playground" (fordi den har en stor lekepark på mitten). Her fikk vi satayspyd med kylling og biff med en usansynlig god sataysaus.

Nå ligger jeg i sengen og taster. Føttene verker etter masse gåing, men jeg har fått meg en dusj, vi har rent sengetøy, håndklær som ikke er klissete med saltvann, AC og lyden av en by som ikke sover på en lang stund utenfor vinduet. Kent har allerede sovnet. Det har vært en lang fredag. No phun intendend.

Berjaya Resort Tioman Island

Berjaya Resort er vår nabo og den siste anhalt på Tetek. Bildet er lånt fra ett nettsted og viser hvor enormt stort det er. Restaurangen vi var på i kveld ligger i det store bygget ved poolen dere ser til høyre på bildet.

Vi spiste på Coriander Seeds. Det er en Thai / Indisk restaurant. Interiøret er stilig og du spiser innendørs. Fra vår vindusplass hadde vi utsikt mot poolen og poolbaren som er åpen på dagtid.

Stedet og følelsen er lik den du oppleverpå cruiseship. Dvs. kjempehyggelig personal som gjør alt de har blitt instruert om men egentligen ikke vet hvordan det skal oppleves. Dere vet, ser veldig glade ut hele tiden, sier "sorry" "sorry" når de plukker ting fra bordet eller serverer noe, ser litt spente og nervøse ut når de åpner en flaske vin osv. Hvis du spør om noe blir det litt pinsamt for de vet jo egentlig ikke hva vinet smaker osv. Derfor spør jeg så lite som mulig og tar de rekommendasjonerne som finns når jeg er på slike steder. Reser vi til andre land og bestemmer oss for å spise matretter som ikke er nasjonale skal man ikke forvente å få samme kvalitet og variasjon som man ellers ville fått. Jeg kunne skrive en avhandling om hvor irriterende det er å høre gjester som insisterer på at få ting som forrett, og spørre om hva type fisk det er i fish and chips, eller be om å få nåt sitronskall i vannglasset osv. SLUTT! Det er en strandrestaurang, de lager maten så fort de kan og kan vel for fasiken ikke tenke på om du vil ha den ene djädrans fisken som forrett! Men det er en annen historie! ;)

Vi bestillte inn Miam Kham til delning. Perfekt!!! Som vi har lengtet etter det siden det stod på en meny i KL (men var slutt...). Kent valgte en superstark kyllingrett og jeg tog Saag Paneer som vanlig. Til dette fikk vi naanbrød, masse små sauser og litt papadums. Vi bestillte inn en flaske hvitt vin som smakte vidunderlig etter alle øl og varme rødvin som vi har konsumert den siste tiden. De dessertene vi hadde lyst på var slutt så vi valgte å bare drikke kaffe til slutt. En bra matopplevelse helt klart.

Etterpå gikk vi på oppdagelsesferd, jeg ville sjekke ut SPA men det var stengt, vi endte opp i lobbyen der vi møtte Wasabi som har kontor og selger utflukter til de boende på resorten. Vi skravlet litt og såg på bilder fra de forskjellige reisemålene. Det vi savner nå er Juara og Coral Island. Det tar vi i morgen og på torsdag.

Vi gikk videre til baren før vi ruslet hjem igjen. Flott og fint javisst men du verden så sjelløse slike steder er. Vi var ikke svette en eneste gang, vi hørte ikke havet og vi såg ikke stjernehimmelen og fullmånen fra ett eneste sted inne på resorten. Alt var bare vakkert og det eneste man kunne høre var lydene fra alle vifter og AC anlegg...


Men om man er interessert av å bo på resort når man er på ferie så er dette absolutt verdt å besøke. Det er superfint, rent, ryddig, pent og sånn som det skall være om man ikke ønsker noe motstand what so ever...


Vi ruslet dog tilbake til vårt Swiss Cottage, hentet en flaske vann i resepsjonen som vi noterte på tavlen, hilset på noen gjester, trakk i snoren for å slå på vifta, pusset tennene og la oss i sengen. jeg med PC og Kent uten. Nå er det natta og i morgen venter fridykkerkurs for Kent og jeg skal booke bil til Juara.

Ellers har dagen i dag vært rolig, vi skulle egentligen dratt til Juara men skyver det til i morgen pga overskyet vær idag. Vi har svømmet, plukket søppel på stranden. Det var nemlig ett stort søppeldrev som kom inn igår med tidevannet. Man har ikke sett så mye søppel komme inn på lang tid og alle gjestene (med få unntak) tok saken i egne hender og begynte å plukke når personalen på dykkesenteret dro ut med sekker for å rydde opp. Vakkert å se alle ta ansvar.

Naboen skulle ivei på noe eventyr så han spurte om vi ville låne hengekøyen! Hurra, du milde tid så utrolig deilig det er å ligge i en hengekøye å lese! Det tok ikke lang tid før jeg sov som en baby... Mye mer er det ikke gjort idag. Bade, sove, lese og ete, det er liksom det det går i.

Charlet B2 Swiss Cottages, Tioman Island

 Kent gjør unna litt arbeid og jeg ligger i hengekøyen og leser. Naboen la meg låne den når han var på tur. Lovely!

 I motlys er det ikke lett å se havet men jeg ligger i hengekøye på stranden, rett utenfor vår bungalow. Leser boken Super Freakonomics. 

 Baderomet i vår nye bungalow. 

 Rommet sett fra sengen og ut mot døren. 

 Stor seng med myggnetting. Det har vi enda ikke brukt da vi har viften over sengen. Det holder de fleste mygg borte. 

Liten lunge i rommet med vindu mot gårdsplassen. Disse små krakkene fungerer utmerket som fotkrakk på balkongen. 

Alt i alt en veldig fin bungalow til 140 RM per natt (x2 = NOK)

Salang village og Monkey Bay

Idag kjørte vi speedboat med Wasabi til Salang Village. Vi var der i 11 tiden og begynte med å ta oss en fruktjuice på første beste strandcafe. Deretter sjekket vi ut strandpromenaden som er ganske kort. Vannet utenfor Salang er skikkelig klart. Man kan se ned til bunn på flere metersdyp fra båten.

Vi spiste lunsj og leide oss så to solstoler med parasoll. NB, det fantes bare 3 på hele stranda så det er ikke snakk om noe Mallis her.  Litt snorkling, litt svømming og ellers bare døsing.

Før Wasabi hentet oss kl. 15 tok vi vår første ordentlige kaffe siden vi kom til Tioman. Det smakte også deretter. Om den i forhold til annen kaffe var bra vil jeg ikke spekulere i men idag var den helt topp!

Neste stop var korallrevene utenfor Monkey Bay. Ufattelig bra snorkling. 5-7 meter dypt og masse masse tropisk fisk. Jeg har blitt skikkelig glad i å snorkle nå! Etter ca 1 time senere dro vi litt lenger bort i samme område for å se på litt større korallrev. Det er virkelig vakkert.

På vei hjem stoppet vi ved Tioman Marine Center og matet fiskene utenfor. Masse store fisk og en del mindre pluss noen raringer som Wasabi kallet for banana fish.

Nå har vi nettopp kommet hjem fra middag og sitter på verandaen og ser ut over havet. Dette bølgeskvulp er skikkelig deilig å høre på.

Vår hytte for natten har ikke AC men en vanlig vifte, får se hvordan det fungerer å sove med...

Siden sist kan jeg opplyse om at vi har nå sett aper på veien bortenfor hotellet (ikke jeg, men Kent), fine ekorn og hundrevis av kjempestore flaggermus. Sk Megabats. Se mer her: http://en.wikipedia.org/wiki/Megabat

Planlegger reisen videre...

Igår var en skikkelig slapp dag for min del, mye skygge pga brente skuldre og rygg. Litt musikk, en bok og bare avslappa. Jeg guglet også en del informasjon da vi skal videre på fredag. Kent booket fly fra Tioman til KL Det ble litt dyrere å gjøre det på plass enn å bestille på nett. Ca 100 RM +. Så må vi betale 15 RM per kilo over 10 kg. Det kan nog bli noen. Ellers har vi fått levert 3 kilo vask til den nette sum av 27 RM.

Middag på den kinesiske (forrett, solnedgang og TsingTao). Så videre for varmrettene på sjømatrestaurangen litt lenger ned i gata. Jeg valgte Tiger prawns med black pepper saus, en kålsalat, wokade grønsaker og en watermelon drink. Kent gikk for grouper med 3 rasa krydning. Det betyder 3 smaker, men eksakt hva den inneholder har jeg ikke funnet ut. Det er i hvert fall chili. And lots of it! EDIT; http://en.petitchef.com/recipes/fish-for-dish-fid-614092 Her forklares det bedre. Og med oppskrift. Kent fikk mye chili fordi han bad om det :)

Vi møtte ett australskt ektepar som satt ved bordet ved siden. De noterte at vi hadde med oss en flaske austraksk vin og så var samtalen igang. De har reist en del i Malaysia og tipset oss om å dra til Cameron Highlands for å s se teplantasjene. Vi vurderere det.  I så fall blir det KL - Ipoh - Cameron Highlands - Georgetown - KL og så hjem etterpå. Spennende!!! En typisk busstur koster mellom 15 - 40 RM. Og det er INGENTING!

Vi fikk også tips om at trekking over Tioman gjennom djungels var enkel. Mye svetting men ikke noe klatring eller vanskelige passasjer. Det tenker vi prøve. Ta 4WD over til Juara, trekke hjem etter en formiddag der.

Etter middag og planlegging tok vi en pledd og la oss på stranden, nesten fullmåne, bølgeskvulp og bare lave skuldre. Jeg sovnet og Kent hørte på musikk.

Og sånn feiret vi vårt 13 års jubileum. :)

Mutuk, Nipah, snorkeling og ABC.

Vi booket i resepsjonen og mr Wasabi kom og hentet oss på morgenen. Han ordnet taxi ned til havnen og der ventet vår guide for dagen. En fryktelig laid back karl som manøvererte båten i bølgene som om han aldrig hadde gjort annet (troligvis har han ikke det heller, han var ett med havet...)

Wasabi driver en virksomhet på øya som tilbyr turer og servicer for hva det måtte være. "If you need anything, go to mr Wasabi". Han er knyttet til swiss cottages via sin mor som er god venn med moren til den sveitsiske damen som driver Swiss Cottages. Altså, mødrene har satt barna i kontakt når Swiss cottage skulle bli til for mange år siden. Wasabi er gift med en australsk dame som underviser engelsk i Borneo. Vi vet allerede veldig mye om Wasabi som er en veldig hyggelig karl.

Vi kom først til Mutuk Waterfalls som var noe støvete, men faktiskt ganske fint når man så bort fra den overgitte rastplassen. Kent tok ett dupp og vi andre så på. For å komme til vannfallet var vi nødt å gå 20 minutter inn i djungeln ved å følge en smal sementert sti. I flg guiden skulle turen ta ca 35-40 minutter så vi var litt urolige for varmen og å vandre opp ett berg først. Men som sagt, for våre europeiske ben var dette ikke noe problem. Vannfallet er ikke noe jeg rekommenderer for andre. Ganske kjedelig i grunn.

Neste stop var snorkling mitt ute i havet ved ett korallrev. Jeg ble litt sjokkert da jeg skjønte at det ikke handlet om 2-3 meter med hvit sand nederst og vakkre fisker, men 5-6 meter dypt og korallrev. Ikke de hvite revene men de brune. Fiskene var dog like vakre som vanlig. Jeg tok en livvest og brukte til å skyve forann meg i vannet og så hoppet jeg ut. Klarte vel en 30 minutter før jeg måtte opp i båten igjen. Der agerte jeg ground service og ryddet opp klær og håndklær så det tørket. Vår guide sov.

Videre til lille byen Nipah som består av en liten resort og en liten restaurant og aktivitetssenter. Noe av det vakreste jeg har sett på denne planet. Se bildet i tidligere bloggpost samt den øverste i dette innlegg. Der hadde vi lunsj og tid til litt svømming. Jeg tok snorkelutstyret og øvet litt på grunt vann.

Neste stopp var ett nytt snorkelsted. Nå ved en liten øy mitt ute i havet utenfor Tioman. Her var det masse fisk, og igjen dypt vann. Jeg klarte også denne prøvelse bra. Vi matet fiskene og de kommer og plukker mat fra hendene dine. Meget underholdende. Jeg så noen fisker som var kjempestilige å se på, de var ett par og svømte i sirkel. Når jeg surfer nettet for å finne ut hva det var finner jeg dette bildet. However, dette er en søtvannshai. Så om noen kjenner til en liknene saltvannsfisk som lever i korallrev så hyl ut. This drived me crazy!

Vel hjemme ble det dusj og pleie av mitt lange hår. Det går ca en tube med schampoo, og conditioner hver gang for å få vekke all salt. Kent oppdaget en varan utenfor hytta.

Middag på ABC (Air Batang. Air = water på Malay, batang = main branch of a river). Ikke så veldig spennende spør du meg. Det er backpacker delen av Tioman, og en litt yngre gjesteskare. Taxi kostet 40 rupies tur og retur og det var bare å gi beskjed til mr Wasabi når vi ville hjem. Vi fikk ikke telefonene å fungere med nummeret han gav oss så beskjeden ble "No worries, I look you". Og det gjorde han, der vi var var han og hans venner. Når vi ville hjem trengte vi bare å si ifra så ringte han taxi for oss.

Idag er ryggen brent, magemusklene har fått seg en gjennomgang etter speedboat tur i høye bølger og planen er å ta det rolig og bare pleie kroppen idag. Muligens en båttaxi til Salang for å sjekke ut byen der.