Fra Ipoh til Georgetown

Jeg sov urolig i natt, både fordi det var så fint og uvant, og fordi Ipoh aldrig sover. Det var like mye trafikk utenfor på gata kl. 04 som det var kl. 22. Merkelig. Men uansett var vi utvilte når vi sto opp i 7 tiden. Kent ble ferdig først og dro på en liten morgenspasertur for å se etter en frokostcafe. Hotellet er så nytt at de enda ikke har fått åpnet restauranten.

Når jeg var klar dro vi først på Sentral Market, vi kjøpte oppskåren ananas og små søte bananer. I dubbel bemerkning altså. De er små og søte og smaker også søtt. Vi ruslet rundt og idag var det full action. Alle boder var åpne og man vasket grønnsaker som man paketerte i porsjoner og kiloer osv. Alle smilte pent og vi ble veldig godt mottatt. Vi fikk til og med noen frukt gratis av en ung mann slik att vi kunne prøve noe vi ikke fått før. Det ser ut som ovale lime og heter noe jeg ikke husker nå. Må spørre noen. 

Plutselig var vi i en food court. For et herlig syn!! Selvsagt er ikke frokosten slik vi er vant til. Neida, her spiser vi nasi lamak, nasi goreng, roti canai, roti lemak og andre retter til frokost. Jeg har lengtet etter roti siden jeg prøvde å bestille det i Salang men fikk beskjed om at det bare var til frokost. Vi bestilte to med løk i mitten, og fikk to små boller og så var det bare å velge mellom fem ulike curryer. Når du spiser dette så river du av litt brød (roti) og dypper det i curryn. Jeg valgte gul grønnsakscurry og Kent valgte sambal. Joda, det går til frokost. Kaffe med masse sukker og kondensert melk til det hele så var vi i boks. Hva vi betalte? 4.20 RM for begge to. (8.40 NOK)

Også her i Ipoh og spesiellt på markedet var det mange katter, disse ble godt tatt vare på men såg mye mer shabby ut en de på Tioman. Tenker det er supert med katter på slike steder for å holde rotter unna. Kattene hadde matskåler og små kurver (hvor de hadde kattunger også). Hunder ser du ikke mye av og idag leste jeg en artikkel i avisen om at enda flere hundraser er blitt forbudt. Her tar man hensyn, eller velger bort, hundraser pga størrelse og hva de egentligen er avlet for. Dessuten er det ikke populært med hunder i muslimske land.

Før vi forlot markedet fant vi hjemmelagde potetchips som vi kjøpte med til tågturen. Vi såg kokosavdelingen der man produserte revet kokos (kokosmasse) og kokosmelk. En av karene var veldig skikkelig når han delte de brune kokosnøttene. Han holdt kokosnøtten med begge hendene, løftet den opp over hodet og slog hardt ned mot ett spyd som var montert i en bøtte! Det såg helt galet ut! Jeg hadde mistet alle fingrene ganske raskt. Han gjorde dette på løpende bånd. Så ble halvene hentet, kjørt mot en roterende stav med små kniver i. Tenk deg at du kjører en halv appelsin mot en prese for å lage juice. Ut kom all den hvite massen tils det bare var det brune skallet igjen. 1 kilo kostet 7 RM.

Utenfor oppdaget vi også enda ett marked som vi ville utforske. Ups, det viste seg å stedet for å få dagsfersk kylling. I alle bodene var man igang med å slakte høns. Røske ut en av buret, en holder og en snitter av hodet, så videre til å skolde, noen plukker fjær og fjerner krås og annet. Mange såg ut å bruke seg av halalmetoden og leste også en bønn før slakten. Vi følte vel ikke helt behovet for å gå inn, vi fikk med oss det meste utenifra.

Nå har vi kommet oss på tåget. Samme taxisjauffør kom og hentet oss på hotellet. Vi spurte ikke en gang om priset for taxireisen og betalte bare samme som igår. Tipper vi egentligen betalte det doble av hva det skal koste, men pytt pytt. Noen ganger må man bare la seg "lures". Det handler om 14 NOK ekstra. Førsteklass vognen vi åker i har sett sine bedre dager, men setene er gode, man har masse beinplass, fotstøtte og ryggstøtten kan lenes laaaangt bakover. Helt topp! I horisonten ser jeg Cameron Highlands. (teplantasjer, jordbærdyrkning og djungeln der Jim Thompson forsvant etter en "afternoon stroll..." 3 timer igjen til Buttersworth og så over til Paenang og Georgetown.

Ipoh på en langdfredag

Kl 16.10 var vi fremme i Ipoh etter nesten 4 timers tågtur fra Kuala Lumpur. Før det en times flytur med propellplan fra Tioman. Tåget vi tok idag var vanlig pendeltåg og ikke særlig spennende. Men i morgen skal vi reise første klass.

Når vi skulle gå til hotellet vi hadde booket på via internett (men ikke fått bekreftelse fra) fant vi ut at det var stengt. Så vi dro opp Lonely Planet og begynte å se etter noe annet. En indisk taxichauffør såg sin sjans til business og fortalte oss att hotellet har byttet eiere og skal renoveres. Stengt for en måned siden. "But internet still open". Jupp, det hadde vi jo fått med oss. Han tipset oss om ett nytt hotell og viste oss en flyer. 88 RM for en natt på nyoppusset hotell på rett sted i byen. "2 minutes to everything!". Hm, hørtes jo bra ut, vi sjekket taxiprisen til hotellet (vi har lært oss evt fallgroper) 15 RM dvs. helt ok. Inn med veskene og ned til Eastern Hotel. Selvsagt har jo karen provisjon eller noe liknende for det var meget viktig for honom at komme med oss inn. Han gav også beskjed om at om vi trengte taxi i morgen så skulle de ringe honom. Kortet finns i resepsjonen. Vår hyggelige taximann har ikke lurt oss, rommet er helt supert, god seng, flott bad med dusj som faktiskt har ordentlig trykk i seg, AC og det ligger rett i smeten. Fantastico!

Vi har rukket å være på Sentral Market som er en markedshall med alt man kan ønske seg av grønnsaker, blomster, leker, kjøtt og annet. 1 kilo kalamanchi (minilime) til 3 RM. Det blir det mange mojitos av! De fleste hadde stengt eller hold på å stenge når vi kom men vi fikk med oss hva det kunne være en bissi dag. I morgen går vi tilbake før tåget går og kjøper oppskåren frukt til reisen.

Vi har vært i matbutikk og sett på allt der. Jeg elsker å se på forpakninger for dagligvarer. Det er så mye rart og spennende ute i verden. Her ble jeg mest overasket over at man har lisensiert Hello Kitty til bind også. Ellers får vi bare lyst å lage mat når vi er på slike steder som dette. Du verden så mye friske urter, grønnsaker og frukter det finns!

Kjøpesenter rakk vi også. Dere vet slike sentere med alle mulige og umulige butikker. Jeg blir helt forblindet av alle accessoirer man kan få tak på. For dere som kjenner meg så er det jo feks. ikke noen hemmlighet at jeg elsker øredobber. Idag klarte jeg med å bare se. Så har jeg noe med høretelefoner (hörlurar), you can't have enough... Men Kent sa blankt nei. Til 25 RM så får man ikke noe bra. Han mente til og med at jeg ville høre at det ikke gikk å bruke. Neste gang tar jeg iPoden med meg og tester. Det var jo så mange kule!!!

Andre observasjoner er at det er fryktelig mange brud-/ bryllupsbutikker her. Gatene her er slitne med gammel kolonial ariktektur. Og mitt i skitten og de skruffy men egentlig pene husene dykker brudekjolene opp i vinduene... en her og en der. Glitter og glamour. I do!

Det er også mange skreddere. Flott og se gamle menn med symaskiner og ruller med ullstoffer langs hyllene på veggene. Her blir det dresser for alle penger. I en butikk hadde man skredder og tekstilier nederst, herrekonfeksjon i andre etasjen og dameklær i tredje. Jeg fant flotte indiske tunikaer med bukser og masse flotte broderier for ca 150 RM og størrelsene er faktiskt ok. Kent fant fine skjorter. Vi får se om vi rekker å sjekke slike butikker i Georgetown.

The Night Market i det vi tipper er China Town var helt fantastiskt. Ikke en eneste som maser på en om att man må kjøpe noe, prisene står på produktene og det er ikke noen vestlige turister som er fulle og lever fan der. Vi var nesten i sjokk. Dessverre fant jeg ikke noe jeg hadde lyst på. Jeg letet etter t-shorte til Emma men fant ingen som var "feil" nok. En del rare oversettelser men det må være en riktigt kul. (Jag lovar att leta vidare Emma!)

Vi spiste på tre ulike steder;

Først drakk vi te på en fantastisk flott og fancy tebutikk som heter Purple Cane Tea house. Vi spiste peanøtter som var brasserte i sort te og testet søtpotatisbollar med en saus på majones og grønn te. Vi hentet mer cash på hotellet (som vi nå vet ligger 2 miutter unna) og kjøpte te og litt gaver.

Det andre stedet hette Tou Wong (eller noe liknende) og låg i sluttet på markedsgaten, her bestillte steamed chicken, kway teow som er en kjent nudelrett. Malayene mener man får den beste kway teow i Ipoh. Vi bestilte også inn bønnespirer som var de største jeg har sett. De var ikke lenger, men tykkere. I Ipoh har man veldig mineralrikt vatten og man mener dette gjør noe med bønnespirene (og alt annet man odler).

Det tredje var på food courten Medan Selera Dato Tawhil Azar som kalles "the children's playground" (fordi den har en stor lekepark på mitten). Her fikk vi satayspyd med kylling og biff med en usansynlig god sataysaus.

Nå ligger jeg i sengen og taster. Føttene verker etter masse gåing, men jeg har fått meg en dusj, vi har rent sengetøy, håndklær som ikke er klissete med saltvann, AC og lyden av en by som ikke sover på en lang stund utenfor vinduet. Kent har allerede sovnet. Det har vært en lang fredag. No phun intendend.