Jeg ler så jeg gråter av katten Sigrid. Hun er så selskapssyk at hun har hylet i ett siden Kent dro i halv sju tiden. Kattene har ikke lov å være på soverommet, så hun står utenfor døren og mjauer. Så klarte hun å åpne baderomsdøren som Kent har stengt før han dro. Kattene får ikke være alene på badet da de spiser det meste og klatrer og river ned ting.. Så da var jeg nødt til å stå opp. Kjente igjen lyden av døren. Og visste det ikke var Kent.
Vel oppe; katten klatrer på meg og maler. Klapper med poten på kindene mine. Ser noe manisk ut i blikket. Når jeg står i dusjen skriker hun paniskt utenfor dusjforhenget og gjør korte hysteriske besøk inn i dusjen, før hun kommer på att hun kan ta på meg med forheng i mellom. Skikkelig psykoscene. Hun går på servanten og jeg ser to poter i skygge kommer mot meg gjennom førhenget. Når det ikke fungerte så veltet hun ned en kurv for å komme nærmre. Nå ligger hun og maler på mitt bryst, og krafser for å få legge seg under mitt håndkle. VENT Katten, VENT! De liker ikke å vente på sine mennesker disse kattene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar