Det får meg å tenke. Har jeg noen gang gripit inn? Har jeg noen gang sett på? Ja, svaret er ja på begge spørsmålene. Jeg har fått beskjed av politiet at jeg har vært "dumdristig" og kunne blitt skadet. Jeg har sett på når klasskamrater blir mobbet...
Lena sier at man kan trene opp sivilkurage. Selvsagt skal man ikke alltid gripa inn, noen ganger er det rent av livsfarligt. Lena sier vi kan støtte andre ved å holde med, rese oss opp og stå ved siden eller tydlig vise att vi er enige til tross for att vi kanske ikke selv tørr å gripe inn.
Situasjoner på bussen feks, noen slenger en rasistisk kommentar og en medpassagerare sier ifra. Da kan det rekke med att vi sier "bra sagt" "fint att du sa ifra". Mange modige mennesker vitner i etterkant om at det var vanskligst å stå alene, ikke å gripe inn. Det er alltså mye vi kan gjøre.
Hun forteller at grunnen til at vi ser på er at vi undermedvetet agerer etter hva dem som står rundt gjør, de andre åskåderne. Jo fler vittner desto mindre agerande. Vi tror at noen annen har ringt politi, vi tror noen annen har sagt ifra, vi tror noen kommer snart...
Fant ett klipp på Youtube der Lena forteller kort om boken:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar