Pooping!

Det blir mycket om Selma nu. Men familjen är ju oroliga för henne precis som vi. Så det är fint att få dokumentera och informera om hur det går. Kanske också smartare att skriva på Svenska när de som är mest interesserte faktiskt är i Sverige ;)

Igår ringde jag till veterinären för att fråga om några småsaker. Dels så ville jag veta om vi kan ta av skyddströjan för att tvätta den. Och dels så undrade jag när vi kan förvänta att Selma skall börja få fast avföring. Hittills hade hon bara kissat i lådan. Svaren var att dräkten kan vi ta av men vi måste kolla så att hon inte börjar slicka på såret, helst skall det packas in i en bandage. Angående toaletten så var det lite alvarligare. Hon borde ha varit på toaletten. Men vi skulle hålla koll på henne och om det inte hade kommit något till onsdag så måste vi ringa in igen.

Så jag pratade med Selma och sa till henne att det var viktigt att vi får ordning på det här nu. Och på kvällen hände det. Hon gick bort till "bajamajan" (de har två lådor, en som de har valt att kissa i och en som de bajjar i). Hon fick hjälp av Kent att komma i lådan och så var det gjort. HURRA! Vi applåderade och hurrade. Katten såg mycket nöjd ut. Sen fick hon medicin och så gick vi och la oss. Selma under täcket och Sigrid passade på att ta Selmas bur. Selma har blivit väldigt gosig och beroende av oss människor nu. Ligger alltid tätt intill.

Nu skall jag äta frukost och så leta reda på bruksanvisningen till tvättmaskinen. Får se om jag är lika duktig som pappa på att fixa maskiner. Annars får vi skicka en biljett till Kiruna. Blir billigare än att köpa ny ;).

Målbevisst Selma

Konvalecenten Selma begynner å bli i bedre form. Hun har fortsatt stingen imagen og vill ha dem til etter påske. Hun er sydd sånn sirka fra mellom bakbenen og helt frem til der ribbene stopper, ca 7-10 cm. Ikke helt sikker da vi bare ser til såret kjapt en gang om dagen.

Men, hun har alltid likt tørrfor bedre enn våtfor, og nå går hun på en streng diett med kun lettfordrøyelig våtfor. Igår såg jeg første tilløp til skikkelig engasjement fra katten. Jeg gav Sigrid tørrfor og Selma hørte det. På null komma kvikk var hun ute ur buret sitt, trippet sakte (men fort på en måte) opp over handikapprampen hun har mellom gulvet og sofaen. Krabbet seg opp på sofaryggen og prøver banne meg å hoppe over fra sofaen til spisebordet. Jeg rakk presis frem og fange henne når hun var på vei ned- mellom bord og sofa! Hun har jo ikke mulighet til slike spreke bevegelser nå. Dels pga det lange såret på magen som sikkert spenner og gjør litt vondt. Og pga den trøyen hun har på seg. Hvis jeg bare hadde hatt mulighet til å filme det hele! Det var skikkelig merkelig å se, føltes som i slow motion.

Etterpå var hun så giret opp att hun spiste medisinen sin som om den var en tørrfor. Knask knask! Det tror jeg aldrig før har skjedd med noen av mine katter. Hun så litt overrasket ut etterpå for jeg tror ikke den smaker særlig godt.

Idag har hun vært oppe og spankuleret litt på morgenen, etter å ha sovet under min dyne hele natten. GOdt for katten, slitsomt for meg. Nå sover hun og Sigrid prøver desperat å vekke henne for å leke. Det høres bare knurring fra beddet...

Selma under the weather

Fredag 23/3
Når jeg kommer hjem etter jobb og after work drinks med Anita og Hild i halv sekstiden på ettermiddagen finner jeg oppkast i hele leiligheten. Tørre flekker og ferske, noe som tyder på att katten har kastet opp i hele dag. Jeg tipper det er Selma og det viser seg raskt være riktig. Jeg tenker det er forstoppelse igjen og fjerner maten hennes. Hun drikker og er ikke dehydrert. Når jeg snakker med pappa i telefon begynner hun å skrike. Hun kaster opp igjen og der ligger det to biter av en q-tips! Jeg er i sjokk... Etter dette er over blir hun igjen ganske ok. Drikker kontinuerlig og har en liten kveldsraptus.

Når natten kommer er hun igjen dårlig, hun kaster opp vann annen hver time og var rimelig pjusk da morgenen kom.

Lørdag 24/3
Vi kjørte til smådyrklinikken på Norges Veterinærhøgskole. Fikk time ganske raskt og veterinæren begynte med å gi Selma veskeerstatning. Jeg fikk hjelpe til med å holde henne når de satte kanyl da hun var roligere da. En pose senere var katten raskere og skulle få kvalmemedisin for å få opp det som evt var kvar i magen. Da hun fikk medisinen så sovnet hun bare (det er i praksis narkosemedisin) så veterinæren konkluderte med att det som skulle ut hadde kommet. Katten fikk reverseringsmedisin og våknet opp. Vi fikk beskjed om att katten nå bør bli bedre, men utover kvelden ville den være veldig søvnig og svimel.  Jeg dro på Laleh-konsert med Mette og Kent hadde herremiddag hjemme. I løpet av natten kastet hun opp en liten gang. Vi tenkte det var på bedringens vei.

Søndag 25/3
Søndagen var katten ganske sløv, vi observerte henne så godt vi kunne og oppdaget att hun var uinteressert i mat og drikke, og gikk ikke på do. Gulpet litt men kastet ikke opp. Bekymring...



Mandag 26/3
Vi møtte opp på klinikken igjen halv 10. Katten får to snille spanske studenter som skal følge henne sammen med veterinær Trine. Vi går gjennom sykdomshistorien og veterinæren bestemmer seg for å gi katten veskeerstatning, ta blodprøver og gjøre røntgenundersøkelse. Jeg dro på jobb. Møtte opp igjen i 15 tiden og fikk rapport.

Kattens blodverdier er helt ok. Hun har blitt røntget og det er ikke noen fremmedlegemer i mage eller tarm. Men mat. Det må ut, så jeg skal gi henne microlax hjemme. Dersom hun igjen begynner å kaste opp må hun inn igjen og da blir det å åpne opp for å se hva som kan være feil. 



Katten ser veldig pjusk ut med bandasjer og barberte felter litt her og der. Hun har visstnok vært litt rabiat etter veskebalansen igjen ble normalisert. Mye trøkk i liten katt. I morgen avgir jeg rapport på morgenen og så ser vi om hun skal bli hjemme eller komme tillbake. Vi får også beskjed om å gi henne brunost og olje for å smøre "systemet" og få igang magen.

Tirsdag 27/3
Jeg har sovet masse inatt. Satte ørepropper og gav Kent ansvar for å følge med på katten. Liten kvalmeøkt etter midnatt og en rundt 4 på morgenen. Ringer veterinær på morgenen men hun er opptatt. Jeg velger å ta katten med på jobb for overvåking. Når jeg snakker med veterinær er vi enige om å ikke avslutte saken før tidligst i morgen. Katten er bedre men ikke bra. Den er jo ikke noe i nærheten av den vanlige Selma. Hun sjekker ut kontoret og sover siden resten av dagen.



Onsdag 28/3
Veterinæren ringer på morgenen, jeg sier jeg gjerne vil levere inn Selma igjen. Hun er sliten og slapp igjen. Trine hadde allerede bestillt time for å få henne på ultralyd. Flott med så engasjert veterinær. Jeg leverte henne til de to spanske studentene igjen og de var veldig fine med henne. Planen var igjen å gi katten veskeerstattning og så ble det planlagt ultralyd i 12. Når klokken var litt over 12 ringte veterinæren igjen. De hadde funnet ut att katten har noe i magen og må inn på operasjon. Noen fra kirurgisk ringer etterpå.

Etter lunsj ringe veterinæren som hadde operert Selma og fortalte att alt hadde gått bra, og katten var på oppvåkning. Katten hadde massevis av hyssing i magen, samt noen små biter med plastikk. Jeg tipper rester av q-tips. Hun blir over natten og så skal jeg få beskjed i morgen.

Torsdag 29/3
Jeg snakket med veterinæren før lunsj. Alt ser bra ut så nær som på en sak. Katten er uhåndterbar. Hun knurrer, bits, klorer og freser. Sinna, redd og ikke mulig å få noe vettigt gjort med. Vi bestemmer derfor att jeg henter katten allerede idag, hun trenger å få hvile etter operasjonen og få sin medisin. Jeg drar ned og får en pjusk katt i reiseburet. Hun freser og knurrer. Men når jeg begynner å snakke til henne roer hun seg ned umiddelbart. Hun begynner å tråkke med potene, stryker seg mot meg og sovner når jeg masserer potene på henne. Vi får hjelp med å sette opp en forplan i butikken. Aga som jobber der er superflink. Jeg får beskjed om hva jeg må gjøre med katten de nærmeste 10 dagene før stignen tas ut og så får vi dra hjem. Men ettersom jeg ikke er klar på jobb så blir Selma med meg.

I skrivende stund er vi hjemme, katten har fått nytt strø i kattedoen, får maten som planlagt og har fått første medisin. Ett bandasje er borte og hun har funnet seg tilrette. Nå sover hun ved siden av meg i sofaen.

Lilla Selma igjen.

Selma er tatt på fesken med å klatre i gardinen...

Vår lille Selmakatt kaster opp igjen. Nytt for og strenge spiseregimer har ikke hjulpet. Nå vet jeg i alle fall att oppkastet trolig beror på att hun er kvalm og har vondt pga forstoppelse, og ikke noe annet. Det var det sist når vi fikk røntgen av henne.

Jeg ser med en gang når hun begynner å bli dårlig. Hun får en rar holdning, og begynner å slikke seg om munnen. Da er det best å hjelpe henne, for det er ikke alltid hun er på rett sted når det skjer. Idag låg hun feks på sin favorittplass oppe på TVn.

Jeg begynte å tenke på andre løsninger på problemet. Om hun er forstoppet kan det jo bero på att hun IKKE går på lådan så ofte som hun trenger. Hun drikker jo mye vann.

Husker en episode av "My cat from hell" der Jackson sa att man skal ha to kattedoer hvis man har to katter. Og helst ikke med tak.

Så jeg hentet inn reisetoaletten, tok av taket på kattedoen og satte begge to i gangen. Det første som skjer er att Selma prøver seg. Hun går frem og tilbake og sjekker ut begge doene. Etter en halvtime får hun faktiskt til det, dvs pooooping! Herremin att man kan bli så glad for att en katt kan gå på do.

Jeg vet jo att kattene er gode venner, men er det bråk så er det Sigrid som banker Selma, og det kan jo være sånn att Selma føler seg truet på "badet". Det var i alle fall en av grunnene den her Jackson gav til att en av to katter tisset utenfor doen. Så, da tester vi dette. Krysse fingrene for lille Selma!

Katten Selma er syk

Igår kom jeg hjem fra jobben til en katt som kastet opp. Hun har gjort det tidligere og jeg la ikke så mye mer tanke i det. Tørket opp og fortsatte med mine bestyr.

Men det fortsatte, av og til, helt in på natten. Jeg ble sovendes i stua og passet på så godt jeg kunne. Når hun begynte å mjaue og knurre skjønte jeg at noe var galt. På morgenen begynte hun å drikke igjen, men vi såg henne ikke spise, og ikke gå på do. Veterinæren sa vi måtte komme in. Det kunne være at katten har svalt noe som ikke kommer ut.

Vi fikk komme i 11 tiden, og vente på en luke i en ellers oppbooka dag. Det gikk veldig fort å få snakke med en veterinær, det ble klemt på og sjekket og spurt. Katten var noe dehydrert, noe hoven i magesekken og med seige slimhinner. Vi måtte til røntgen. Ettersom Selma var så rolig når jeg håndterte henne bestemte dem sig for at jeg skulle holde henne i røntgen slik att de ikke trengte å gi henne noen narkose eller beroligende middel. Katten oppførte seg eksemplariskt. Bilder ble tatt av mage og tarmer.

Resultatet var ikke hva noen hadde ventet seg utfra oppkast og galla. Katten hadde hele magen og tarmene fulle med mat og gass. Gass som ikke såg ut til å komme ut. Etterpå (etter andre røntgen) forklarte veterinæren att de hadde vært urolige for hennes trange bekken. At problemet kunne ligge der.

Hur som helst, katten måtte overvåkes og ny røntgen skulle tas kl.13. Jeg rakk derfor å dra for å få noe å spise. Når jeg kom tilbake fikk vi dra på røntgen direkte. Samme sak igjen, flink katt som klarte å bli dratt i og plassert i riktig stilling uten å få fullstendig noia. Vi fikk mye skryt.

Bildene viste at gassen hadde klart å begynne å passere, det var altså ikke lenger helt stopp. Jeg såg også på katten at hun var litt bedre. Hun begynte å bli nysgjerrig på ting omkring henne.

Vi har fått ordinasjon om spesialfor som skal være lett fordrøyelig i noen dager nå. Nå må jeg følge med på om katten går på do. Om hun spiser og drikker. Hvis det ordner seg er det fint. Om ikke må Kent dra på ultralyd i morgen. Akkuratt nå er det vanskeligst å få Selma å spise våtforet uten å bli jaget vekke av matmonsen Sigrid. Men hun ser bedre ut. Helt klart. Jeg kan puste igjen. Stor eloge til personalen på Smådyrsklinikken og til lilla Sigrid som var med og holdt kattsøster selskap.