Innneholdsrik dag idag! Etter en lang og behagelig frokost møtte vi opp venner ved havnen i Langesund for en dag på sjøen. Det er Kristin og Erik som også hadde meg seg ene dattera Tiril og venninnen Jenny. Turen startet problemfritt og vi kjørte båten ut i skjærgården for å finne ett koselig sted å legge til på. Etterhvert fant vi en ledig plass. Vi spiste lunch, jentene badet, Kristin og jeg gikk på tur og fant årets første kantareller. Kent og Erik fikk sin tid til å skravle igjennom hva som har skjedd siden sist.
Været var ikke så veldig medgjørlig og når vi omsider bestemte oss for å begynne å dra hjemover før det ble regn fant vi ut at motoren ikke ville starte. Så der ble vi. Molnen ble borte og solen kom frem, vannet ble roligere og roligere. Så mens Kent og Erik mekket motor fant jeg ut at jeg skulle prøve å bade i sjøen. Noe jeg aldrig har gjort før. Jeg har jo som sagt tidligere vannskrekk og liker kun sandstrand og klart vann. Jeg fikk en fender av Erik som jeg kunne bruke som trygghetsdings. Jeg kan jo svømme, det er ikke det, men jeg får lett panikk og da er det som med andre fobier, det låser seg veldig. Men med denne dingsen, så var jeg i vannet lenge og paddlet omrking og koset meg i solen.
Kent og Erik gav opp, ringte en venn og hoppet i sjøen de med.
Etterhvert kom Jennys pappa og tauet inn oss til havn. Det var ganske mye sjøgang og jentene valgte derfor den mindre båten der de kunne få mest mulig action. Ikke noen pyser der ikke! Latter og hyl! Jeg klarer også sjøgang fint, til tross vannskrekken min, så turen inn var udramatisk.
Det var når vi skulle ta oss inn til brygga det ble litt dramatiskt. Vi hadde litt fart av tauebåten, og i tillegg til det fikk en kraftig vindpuss oss å drive ganske kjapt innover, uten mulighet til å stoppe. Kent var på dekk og skulle holde styr på tauene, Erik skulle bruke kleppen (jeg kan ikke alle de korrekte ordene, så det kan jo skje at jeg bruker noen lingo feil...)
Båten hadde litt for rask fart og begynnte å gå skrått in mot en annen båt. Jeg kastet meg ut på dekk jeg med, skle ned på rompa og fikk i siste liten pushet føttene inn i den andre båten slik at vi ikke krashet, Kent ved siden av gjorde det samme, Erik fikk i siste liten kleppen i rett flytebrygge som hører til båtplassen og vi fikk snudd inn på rett plass med så små marginer att vi alle sammen fikk en deilig adrenalinkikk etterpå. Jeg følte meg kjempeflink og uredd, til tross att jeg bare gjorde helt ufarlige, vanlige ting. Som feks å hoppe av båten og trekke den innover og bremse opp litt så vi ikke gikk i brygga.
Utrolig moro, og såklart litt skummelt. Ikke gøy å nesten krasche in i en annen båt. Men å andre siden virkelig moro å klare å løse en så kinkig situasjon så fint med så små marginer. Vi var veldig fornøyde etterpå.
Nå har vi spist rester av bacalaoen vi kjøpte i Brevik, slapper av og skal se en film.
