Pontus! og vi en kveld i Stockholm

Anna og jeg booket bord på Pontus! i Brunnsgatan 1. Restaurangen ligger rett nede ved Stureplan. Planen var å møte min venninne Sofia der kl 20.15. Etter en lang dag på messen gikk det raskt opp for oss at vi ikke ville rekke den bookingen. Vi endret reservasjonen men kunne ikke nå min venninne. Krise, når vi endelig var på hotellrommet så fikk jeg lagt ut nødrop på facebook.


Jeg ringte til restaurangen og forklarte min situasjon og hovmesteren lovet meg at hun ville ta godt vare på Sofia. Jeg bad henne gi Sofia mitt beskjed, telefonnummer og en drink. Alt løste seg fint. Når vi kom fant vi Sofia i baren med sin bok (såklart boken, alltid bok!) Jeg introduserte Anna og vi tog en drink tillsammans før vi gikk ned for å begynne å se i menyene. Det ble ikke verdens lengste møte, men lite tid er bedre enn ingen og jeg syntes det var herlig å få treffe Sofia den stund hun hadde mulighet.

Anna og jeg gikk i gjennom menyen under stille sukker og oooh-ing. Til slutt falt valgen på mjölkbrynt skrubbskädda med svenska signalkräftor, grillad gurka, rostad kålrabbi och citronkokt lök til Anna. Jeg valgte örtrullad kanin från Vreta gård citrongrillad bacon, karljohansvamp, gula ärtor och rostad kaninjos. Jeg hadde lyst på rødt vin og fikk en Pinot Noir fra New Zeeland til maten. Vinet var fantastiskt og luktet så godt at jeg var nødt til å ha litt i glasset så lenge som mulig. Svosj, snurr, stikk ned nesen i glasset og luuuuuukte! Mmmmmmmmm... Anna hadde lyst på Chablis og bad om å få en som passet til fisken. Vi bestillte en flaske av hvitvinen så vi kunne dele på den etter maten.

Alle restauranger med selvrespekt serverer brød og olivenolje til maten og så gjorde også Pontus!, vi fikk flere forskjellige brød som vi kunne kose oss med. Olivenoljen var såklart fantastiskt god. Brødet like så.

Vi hadde fått bord med innsyn til kjøkkenet. Det liker jeg, det var spotless. Alle jobbet systematiskt og nøye. Enn av iakttagelserne jeg gjorde generellt var att personalen aldrig stod og hengde og slengde og snakket til hverandre om private ting. De såg ut å ha det finfint på jobb og tog arbeidet sitt på allvor. Vi følte oss så utrolig godt tatt vare på.

Når maten kom ble det mer Ohhhhh!-ing. Det var flott opplagt, noe store porsjoner, men det var for att vi ikke hadde sagt ifra om mindre porsjoner (som vi hadde som valg på menyen). Det smakte fortreffelig, helt fantastisk. Det går liksom ikke å forklare, alle detaljer var på plass og jeg angret ikke på mitt valg.

Etterpå bestillte vi kaffe og kaka. Betalte for oss og dro ut for å finne ett sted å ta en drink. Overallt var det køer og vi liker ikke køer, det gjør jo ingen. Etter masse planløs vandring endte vi opp på Kåken, bakfickan til Restaurant 1900. Det var fint der men ikke noe action. Jeg bestilte en Landorts Lager, så satt vi der en stund og kommenterte odde par, klær, frisyrer og annet man kan roe seg med.

Sandra som jeg også planla å møte hadde venninner på middag og de virket ikke som de var på vei ut. Anna og jeg satte oss i taxi og kjørte bortover for å hilse på.

Etterhvert ble timene sene og alle dro hjem, Anna var også kjempetrøtt men jeg hadde lyst å sitte kvar og skravle med Sandra. Så vi delte opp oss, og jeg kom hjem til hotellet litt senere. Igjen kjempehyggelig å få introdusere Anna for en av mine beste venner. Og så er det jo Sven da. Han er så fin! Sjokoladefarget og kramig. Skjønner att Sandra er glad i han. I 4 tiden var vi nødt til å gi oss. Jeg skulle kjøre bil dagen etter og måste rekke 6-7 timer søvn før vi sjekker ut. Sandra tok Sven i kobbel og luftet han en tur og jeg tok en taxi.

What a night... glemmer ikke Pontus! så lett.