releaseparty for våre nye sidenputevar og dessuten har vi bursdag
Joda. Nok en kjip sommer står for tur, alle jævla aviser snakker om "late dager" og sol og bading og jævla fiffige lette småflasker med chablis som man blir litt tøysete av og som har blitt anbefalt i Dagbladet og som man kan drikke til aspargesen på picnicen mens man småkniser litt over de himla kule Dagblad-magasin-medarbeiderne som har blitt spurt om hva de skal gjøre i sommerferien og alle skal jo på jævla ubrukelige Quart-festivalen og drikke blaskebrygget til CB "i solen med kjempegode naboer fra Bærum" - bortsett fra Andreas Viestad som smilende skal helgrille sin geit "Saftis" - som han har beitende i trappeoppgangen på Gründerløkka - mens vi blir minnet om hvor fantastisk herlig det er å være nær naturen i sommer, i pøsregnet, for sommeren kommer ikke i år heller, den bare venter til neste år, og i mellomtiden må vi holde ut jævla reunions og takk-for-sist-mailer og "vi bare må treffes igjen"-invitasjoner som man får hele tiden av ukjente venner på disse ubeskrivelig dårlige nettverkstjenestene på nettet og plutselig står man der med minst 200 nære venner som har tapetsert trynet sitt på skjermen og som man ikke aner hvor man skal gjøre av, men man kan minsann sortere dem etter favorittblomst eller favorittkjeledyr eller sosialgruppe, og midt i alt dette dukker det opp en av disse "vi har bare så lyst til å se dere igjen!"-mailene fra Kent & Agneta, som vanlig, for de drar jo for fjortende gang ett av disse inmari kule etniske partyene sine som de tror alle elsker, med "kulinariske høydepunkter" fra sine imponerende reiser til Berlin og svenskestranda i Thailand og de har blitt så inspirerte av hvor små limefruktene i Singepore var, var det ikke Kalamanchi de het tro, og så skal liksom alle komme dit og bli slept inn i bakgården som Agneta så "fiffigt har pyntat" med sine jättefina papirlykter som hun har brettet av burmesisk håndvevd silkepapir som de hadde på marknaden i Bangkok men hun skulle jo gjerne ha tatt med Thailandske gulvputer derfra såklart, men bagasjekvoten er jo bare på 60 kilo, så da får man klare seg med noen av de 71 loppemarkedsputegreiene man allerede har selv om det da blir noe sushi-minimalistisk, og Kent skal vel fritte frem med sine mojitos som han tror er best i verden og så blir det som vanlig 3 timer lange innlegg om Pet Shop Boys som vi dessuten må høre på sikkert halve kvelden mens man må gå der i bakgårdsregnet og krampesmiler over at det er så utrolig artig at de har kalt invitasjonen "releaseparty for våre nye sidenputevar og dessuten har vi bursdag" og så må man som vanlig ta med all jævla drikke selv - bortsett fra den evindelige mojitoen da, og brunspriten som de prøver å prakke på alle, og kaffe, for de lager jo bare superduperkaffe for det er det viktigste i livet og på jobben og alle som ikke har forstått det er sosialgruppe 3 - man må sikkert drasse med seg mat og sånt også: "dersom du har en signaturrett som du vet du kan imponere med får du gjerne ta den med til buffetbordet" står det, som om ikke hele jævla livet er en eneste prestasjon i angst, og nå skal den forsterkes med "Chillout i hagen med god musikk, for deg og din partner!", friske vendinger og joda, de stiller jo med brød og snacks og sauser og salater og en varm grill til å slenge sine medbrakte koteletter på og hele dette evindelige barskapet som aldri får stå i fred, og det gjør det vel ikke denne kvelden heller, fredag 8. juni i xxx, for selv om hagegreia starter klokka seks på kvelden så er det faen ingen som gir seg før sju om morran allikevel.
Men da er det heldigvis ett år til neste gang. Minst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar