En lang fredag

Jeg våknet tidlig og sto opp. Kent og Nils hadde som vanlig klart å spise frokost før jeg rakk å stå opp. De er alltid så våkne de to. Jeg og Vigdis kommer alltid etterslentrende. Men jeg hadde det fint uansett jeg. Det er noe med frokosten her, det er så koselig å sette seg på det lille kjøkkenet og plukke frem noen brødskiver, helle opp ett glass juice, ta frem favorittkoppen og forsyne seg med kaffe og så sitte stille og rolig alene med sine morgentanker.

På kjøkkenet stod også en bolle med deig som ble litt brød etterpå. Så leste jeg litt ukeblader som jeg alltid gjør når jeg er her.

Ved lunchtid dro vi på dagstur til Tvedestrand. Vi viste veldig lite om stedet og det gjør jo saken bedre. Hvis noen bare har rekommendert et sted så drar vi. Det viste seg at Tvedestrand er en liten kystby men det var også allt. Husene så sjuskete ut og det var søppel synlig i nesten hver gård. Trasige gjerder og tomme lokaler med synlig bråte overallt.

Men en sak gjorde meg veldig glad. Det var den døgnåpne bokhandeln. Den stod i en dørpost, beskyttet for regn og rusk. En enkel bokhylle med bøker av ymse slag. Jeg hadde ikke behov for noen av dem men jeg prøvde virkelig for jeg ville så gjerne dytte en tier ned i nøkkelhullet.

Tvedestrand prøver å gjøre seg kjent som Bokbyen ved Skagerak og det var et fint inslag i bymiljøet. Vi var jo på besøk langfredagen så det betyr at alt var stengt. Andre litteraturbyer jeg har hørt om er Odda.

Vi dro hjem igjen og på veien kjøpte jeg sistenummer av Vakre hjem og Interiør. Jeg ble tokforelsket i huset på Nesodden (bilden her ved siden er lånt fra hjemmesiden og er fra kjøkkenet på Rosenlund.). Kjøp bladet og kos dere!!!

Tenk å bo sånn... Maximalistisk kitch og gammel stil blandet. Det ser bare helt underbart ut.
Ellers var det som vanlig masse hus med hvite shabbychic-interiører. Jeg ser ikke sjarmen i kjøpt chabby? Møbler og ting som later som de er gamle tiltaler ikke meg. Det ser klin likt ut allt sammen. Men skikkelig gamle møbler er det vakreste jeg vet.