Jeg ønsker jeg kunne tegne

Inatt når jeg ikke fikk sove tenkte jeg at situasjonen som den fortårnet seg der og da var ganske komisk. Vi har kjøpt en ny seng for ikke så lenge siden, i ett forsøk å få det minimale soverommet vårt å se ut som ett normalt soverom kjøpte vi en smalere seng. Der ligger vi to voksne mennekser på 140 cm. Det er for trangt rett og slett. Jeg har en mann som snorker ved siden av meg, en katt som purrer frenetiskt under dyna (ligger på magen min) og en annen katt som har raptus og klatrer på hylla over hodet mitt. Klokken viser 00.42 og jeg er lys våken. Jeg så bildet forann meg... begynte å le og bad pent mannen min om å legge seg i stua.

Kastet ut begge kattene og lukket døren. Katten Selma accepterte dette og gjorde sine sprell på andre plasser. Men Katten Sigrid ville inn igjen. Maken til iherdig kattt... Når hun ikke fikk komme inn etter 10 minutters mjauing utenfor døren begynner hun å åpne selv. Det tok ikke lang tid før hun hadde lært seg trikset. Først på morgenen når jeg hadde føst ut henne for førtielfte gangen såg Kent hva hun gjorde. Meget resolutt steller hun seg på en gammel trekasse, hengen med potene på dørhåndtaket og skyver løs med bakbeina. Noen kraftige dytter fra 2 kiloskatten så er døren åpen. 1 minutt senere er purringen igang. Må si jeg er rimelig sliten idag.

Disse kattene er ikke bare kosete, de er nest inntill innpåslitne. For det meste er det hyggelig, men ikke alltid.