Ipoh på en langdfredag

Kl 16.10 var vi fremme i Ipoh etter nesten 4 timers tågtur fra Kuala Lumpur. Før det en times flytur med propellplan fra Tioman. Tåget vi tok idag var vanlig pendeltåg og ikke særlig spennende. Men i morgen skal vi reise første klass.

Når vi skulle gå til hotellet vi hadde booket på via internett (men ikke fått bekreftelse fra) fant vi ut at det var stengt. Så vi dro opp Lonely Planet og begynte å se etter noe annet. En indisk taxichauffør såg sin sjans til business og fortalte oss att hotellet har byttet eiere og skal renoveres. Stengt for en måned siden. "But internet still open". Jupp, det hadde vi jo fått med oss. Han tipset oss om ett nytt hotell og viste oss en flyer. 88 RM for en natt på nyoppusset hotell på rett sted i byen. "2 minutes to everything!". Hm, hørtes jo bra ut, vi sjekket taxiprisen til hotellet (vi har lært oss evt fallgroper) 15 RM dvs. helt ok. Inn med veskene og ned til Eastern Hotel. Selvsagt har jo karen provisjon eller noe liknende for det var meget viktig for honom at komme med oss inn. Han gav også beskjed om at om vi trengte taxi i morgen så skulle de ringe honom. Kortet finns i resepsjonen. Vår hyggelige taximann har ikke lurt oss, rommet er helt supert, god seng, flott bad med dusj som faktiskt har ordentlig trykk i seg, AC og det ligger rett i smeten. Fantastico!

Vi har rukket å være på Sentral Market som er en markedshall med alt man kan ønske seg av grønnsaker, blomster, leker, kjøtt og annet. 1 kilo kalamanchi (minilime) til 3 RM. Det blir det mange mojitos av! De fleste hadde stengt eller hold på å stenge når vi kom men vi fikk med oss hva det kunne være en bissi dag. I morgen går vi tilbake før tåget går og kjøper oppskåren frukt til reisen.

Vi har vært i matbutikk og sett på allt der. Jeg elsker å se på forpakninger for dagligvarer. Det er så mye rart og spennende ute i verden. Her ble jeg mest overasket over at man har lisensiert Hello Kitty til bind også. Ellers får vi bare lyst å lage mat når vi er på slike steder som dette. Du verden så mye friske urter, grønnsaker og frukter det finns!

Kjøpesenter rakk vi også. Dere vet slike sentere med alle mulige og umulige butikker. Jeg blir helt forblindet av alle accessoirer man kan få tak på. For dere som kjenner meg så er det jo feks. ikke noen hemmlighet at jeg elsker øredobber. Idag klarte jeg med å bare se. Så har jeg noe med høretelefoner (hörlurar), you can't have enough... Men Kent sa blankt nei. Til 25 RM så får man ikke noe bra. Han mente til og med at jeg ville høre at det ikke gikk å bruke. Neste gang tar jeg iPoden med meg og tester. Det var jo så mange kule!!!

Andre observasjoner er at det er fryktelig mange brud-/ bryllupsbutikker her. Gatene her er slitne med gammel kolonial ariktektur. Og mitt i skitten og de skruffy men egentlig pene husene dykker brudekjolene opp i vinduene... en her og en der. Glitter og glamour. I do!

Det er også mange skreddere. Flott og se gamle menn med symaskiner og ruller med ullstoffer langs hyllene på veggene. Her blir det dresser for alle penger. I en butikk hadde man skredder og tekstilier nederst, herrekonfeksjon i andre etasjen og dameklær i tredje. Jeg fant flotte indiske tunikaer med bukser og masse flotte broderier for ca 150 RM og størrelsene er faktiskt ok. Kent fant fine skjorter. Vi får se om vi rekker å sjekke slike butikker i Georgetown.

The Night Market i det vi tipper er China Town var helt fantastiskt. Ikke en eneste som maser på en om att man må kjøpe noe, prisene står på produktene og det er ikke noen vestlige turister som er fulle og lever fan der. Vi var nesten i sjokk. Dessverre fant jeg ikke noe jeg hadde lyst på. Jeg letet etter t-shorte til Emma men fant ingen som var "feil" nok. En del rare oversettelser men det må være en riktigt kul. (Jag lovar att leta vidare Emma!)

Vi spiste på tre ulike steder;

Først drakk vi te på en fantastisk flott og fancy tebutikk som heter Purple Cane Tea house. Vi spiste peanøtter som var brasserte i sort te og testet søtpotatisbollar med en saus på majones og grønn te. Vi hentet mer cash på hotellet (som vi nå vet ligger 2 miutter unna) og kjøpte te og litt gaver.

Det andre stedet hette Tou Wong (eller noe liknende) og låg i sluttet på markedsgaten, her bestillte steamed chicken, kway teow som er en kjent nudelrett. Malayene mener man får den beste kway teow i Ipoh. Vi bestilte også inn bønnespirer som var de største jeg har sett. De var ikke lenger, men tykkere. I Ipoh har man veldig mineralrikt vatten og man mener dette gjør noe med bønnespirene (og alt annet man odler).

Det tredje var på food courten Medan Selera Dato Tawhil Azar som kalles "the children's playground" (fordi den har en stor lekepark på mitten). Her fikk vi satayspyd med kylling og biff med en usansynlig god sataysaus.

Nå ligger jeg i sengen og taster. Føttene verker etter masse gåing, men jeg har fått meg en dusj, vi har rent sengetøy, håndklær som ikke er klissete med saltvann, AC og lyden av en by som ikke sover på en lang stund utenfor vinduet. Kent har allerede sovnet. Det har vært en lang fredag. No phun intendend.