Fra Ipoh til Georgetown

Jeg sov urolig i natt, både fordi det var så fint og uvant, og fordi Ipoh aldrig sover. Det var like mye trafikk utenfor på gata kl. 04 som det var kl. 22. Merkelig. Men uansett var vi utvilte når vi sto opp i 7 tiden. Kent ble ferdig først og dro på en liten morgenspasertur for å se etter en frokostcafe. Hotellet er så nytt at de enda ikke har fått åpnet restauranten.

Når jeg var klar dro vi først på Sentral Market, vi kjøpte oppskåren ananas og små søte bananer. I dubbel bemerkning altså. De er små og søte og smaker også søtt. Vi ruslet rundt og idag var det full action. Alle boder var åpne og man vasket grønnsaker som man paketerte i porsjoner og kiloer osv. Alle smilte pent og vi ble veldig godt mottatt. Vi fikk til og med noen frukt gratis av en ung mann slik att vi kunne prøve noe vi ikke fått før. Det ser ut som ovale lime og heter noe jeg ikke husker nå. Må spørre noen. 

Plutselig var vi i en food court. For et herlig syn!! Selvsagt er ikke frokosten slik vi er vant til. Neida, her spiser vi nasi lamak, nasi goreng, roti canai, roti lemak og andre retter til frokost. Jeg har lengtet etter roti siden jeg prøvde å bestille det i Salang men fikk beskjed om at det bare var til frokost. Vi bestilte to med løk i mitten, og fikk to små boller og så var det bare å velge mellom fem ulike curryer. Når du spiser dette så river du av litt brød (roti) og dypper det i curryn. Jeg valgte gul grønnsakscurry og Kent valgte sambal. Joda, det går til frokost. Kaffe med masse sukker og kondensert melk til det hele så var vi i boks. Hva vi betalte? 4.20 RM for begge to. (8.40 NOK)

Også her i Ipoh og spesiellt på markedet var det mange katter, disse ble godt tatt vare på men såg mye mer shabby ut en de på Tioman. Tenker det er supert med katter på slike steder for å holde rotter unna. Kattene hadde matskåler og små kurver (hvor de hadde kattunger også). Hunder ser du ikke mye av og idag leste jeg en artikkel i avisen om at enda flere hundraser er blitt forbudt. Her tar man hensyn, eller velger bort, hundraser pga størrelse og hva de egentligen er avlet for. Dessuten er det ikke populært med hunder i muslimske land.

Før vi forlot markedet fant vi hjemmelagde potetchips som vi kjøpte med til tågturen. Vi såg kokosavdelingen der man produserte revet kokos (kokosmasse) og kokosmelk. En av karene var veldig skikkelig når han delte de brune kokosnøttene. Han holdt kokosnøtten med begge hendene, løftet den opp over hodet og slog hardt ned mot ett spyd som var montert i en bøtte! Det såg helt galet ut! Jeg hadde mistet alle fingrene ganske raskt. Han gjorde dette på løpende bånd. Så ble halvene hentet, kjørt mot en roterende stav med små kniver i. Tenk deg at du kjører en halv appelsin mot en prese for å lage juice. Ut kom all den hvite massen tils det bare var det brune skallet igjen. 1 kilo kostet 7 RM.

Utenfor oppdaget vi også enda ett marked som vi ville utforske. Ups, det viste seg å stedet for å få dagsfersk kylling. I alle bodene var man igang med å slakte høns. Røske ut en av buret, en holder og en snitter av hodet, så videre til å skolde, noen plukker fjær og fjerner krås og annet. Mange såg ut å bruke seg av halalmetoden og leste også en bønn før slakten. Vi følte vel ikke helt behovet for å gå inn, vi fikk med oss det meste utenifra.

Nå har vi kommet oss på tåget. Samme taxisjauffør kom og hentet oss på hotellet. Vi spurte ikke en gang om priset for taxireisen og betalte bare samme som igår. Tipper vi egentligen betalte det doble av hva det skal koste, men pytt pytt. Noen ganger må man bare la seg "lures". Det handler om 14 NOK ekstra. Førsteklass vognen vi åker i har sett sine bedre dager, men setene er gode, man har masse beinplass, fotstøtte og ryggstøtten kan lenes laaaangt bakover. Helt topp! I horisonten ser jeg Cameron Highlands. (teplantasjer, jordbærdyrkning og djungeln der Jim Thompson forsvant etter en "afternoon stroll..." 3 timer igjen til Buttersworth og så over til Paenang og Georgetown.