Selma the cat

Katten Selma er en apekatt i katteklær. For noen dager siden klatret hun opp på en hylle i soverommet via soveromsdøren. Døren klarte hun å komme seg opp på gjennom å klatre på mine vesker som henger på knagger på insiden. Der oppe utforsket hun det hun kunne og når det ble for vanskelig gav hun ikke opp. Vips så falt lille katten rett ned i gulvet fra ca 3 meters høyde. Jeg klemte og kjente på henne men hun virket like hel.

Men dagen etter var hun veldig stille, klatret opp på stoler og møbler isteden for å hoppe som hun pleier. Samtidlig oppdaget jeg att hun haltet. Igjen, klemming, strekking, bøying på ben. Ingen piping og ingen skriking. Så jeg ventet. Jeg er ikke for å rushe til veterinæren med en gang. Men jeg var jo litt urolig. Det er jo trist å se de små ha vondt. Men som med risk for å høres litt kald ut, lite smerte har ingen dødd av. Prøvde å få medhold for mine noe pragmatiske måter å behandle dette på via FB men fikk bare dårlig samvittighet for at jeg ikke dro til veterinæren direkte (hehe, dere vet vem dere er!).

Dagen deretter var hun litt mer aktiv. Katten Sigrid har under disse dager vært noe desperat. Ingen å leke med. Jeg tok henne på ferska med å regelrett banke opp søstra si som låg i en liten krøll på gulvet og skrek. Fysj! Slemme katten!

Men idag var det full raptus igjen. Nå som Selma er på farta igjen er hun veldig aktiv. Så aktiv og gal att hun rett og slett kapet hodet av min lille dukke som skal bli halskjede.

En kjapp historie om stallkatten Gunde Svan. Han ble påkjørt av en bil. Brakk hoftebenen. Katten var ikke forsikret, en operasjon ville kostet 10 tusentals kroner som ingen fattig stalljente på 4H gården eller dems foreldre hadde lyst å betale. Veterinæren fortalte rolig at; om katten kan gjøre fra seg, spise og prøver å røre på seg så kommer det å gå bra. Vi ventet en dag, og fant både kiss og annet i esken han låg i (han ble passet på døynet rundt) og etter 9 dager var katten på benen igjen. Tenk etter en dag hadde han apetitt og kunne gjøre fra seg. Det kunne vi ikke tro. Ikke helt heldig situasjon, men vi var nok egoistiske i forhold til å ha honom kvar og ville prøve. Så er det ofte med katter. De klarer nesten hva som helst.

Men med det i bakhodet følte jeg at det ville blitt tullete å dra til veterinæren med Selma. Katten støttet jo på benet, låt meg strekke på benet, bøye det sammen, presse på ben, muskler og ledd. Det ville virket litt hysteriskt å komme til veterinæren tror jeg...