hva har skjedd siden sist da?

Idag skinner solen utenfor vinduet her og det kan ikke med ord uttrykkes hvor herlig det er å endelig se isfrie gater!  Akkuratt nå sitter jeg inne, begynner å jobbe kl. 11 idag. Har brukt noen dager på å rydde skap og skuffer. Nå skal ting ut! På lørdag har jeg loppemarked hjemme. En liten spontan loppis der jeg selger vintagekjoler, hverdagsklær, festkjoler og ting og tang. Tenker sette frem alle kortene jeg har laget også.

Neste skritt er å selge bort allt rideutstyr. Jeg har jo flotte ting som jeg aldrig bruker. Og sparer jeg det for lenge er det ikke verdt noen penger lenger. Rideutstyr er også motevarer... ;)

Jeg har også magedansting som jeg med tungt hjerte må selge, vakre ristebelter, to treningsdrakter og ett par haremsbukser. Med min rygg er det liten sjans for at jeg skal kunne danse igjen. Og OM jeg kan det får jeg heller bare kose meg med å velge  nye belter igjen.

Ryggen tar fryktelig lang tid å utrede. Allt tar tid. Først blodprøver, så vente på svar. Så MR og vente på time, så vente på svar, så vente på time hos fastlege. Nå er fremme ved beslutt om å bli henvist til revmatolog. Her er det 16-30 uker ventetid. Men jeg har fått henvisning til en lege som kun har 5 ukers ventetid da jeg har så fryktelig vondt og har hatt det siden august.

Har jeg skikkelig otur så er det altså en revmatisk sykdom jeg har. Dette er så utrolig trist. Om jeg bare visste hvor nære det var til å miste muligheten til dans og bevegelighet så ville jeg helt sikkert vært mer aktiv tidligere. Nå har jeg eset ut til opprinnelig størrelse igjen. Jeansen jeg hadde på KK fotograferingen (artikkel om XL mote hos kjedebutikkene) og som jeg noen uker senere pakket bort fordi de hadde blitt allt for store har jeg igjen på meg. Det er så trist. BLÄ!!!

Håper noen uker i Malaysia gir meg smertefrie dager, at maten er sunn og god og att all svømming kanske hjelper meg å kvitte meg med noen kilo.

Skal si jeg savner mine PT timer, magedansen på tirsdager, langturene på søndager eller power walks rundt Sognsvann. Men jeg skal ikke bli bitter. Sånn er livet. Så snart jeg har noen form for diagnose så er det lettere å begynne med trening igjen. Tillpasset min rygg og mine begrensninger. Og da skal jeg banne meg gjøre det som skal til for å må bedre!

Nå er det ikke mange uker kvar til vi reiser, og når vi er borte skal HildeGunn være sammen med kattene. Det er fordelen med å ha verdens søteste katter. Det er ikke mangel på kattepassere. Og det kunne vi ikke vært gladere for. Merkelig nok kommer jeg å savne de små livene. Men jeg vet de kommer å få enda mer kos enn vi gir dem når HG tar over.

Idag skal jeg fylle på med kattesand, kattemat og så ta en tur på vinmonopolet. Nå som solen skinner må lager med hvitvin fylles på. En dag som denne frister det ikke med tunge rødviner. Nei, nå vill vi ha fruktige friske hvitviner! Hurra for våren!!!

Hjemmelaget fajitaskrydder

Det er lenge siden vi spiste Fajitas, så lenge siden at sist vi gjorde det brukte vi posekrydder. Altså må det være flere år siden. Igår var det dags igjen og jeg googlet litt og fant flere oppskrifter. Jeg valgte en og modifierte den litt.

SS= spiseskje = matskjed
TS= teskje = teskjed

Følgende trengs:
1 ss majsena
2 ss chilipulver
1 ts salt
1 ts paprikapulver
1 ts sukker
1/4 cayennepulver
1/4 spisskummen

1 hvitløksfedd
1 ss gul løk
1/2 buljongterning

Jeg hadde ikke cayennepulver så jeg tok bare litt mer vanlig chili. Så var originaloppskriften med hvitløkspulver og løkpulver (sikkert fordi man skall kunne lagre krydderblandingen). Jeg valgte å bruke fersk hvitløk og løk.

Jeg puttet allt i en liten blender, slik at det ble en litt fuktig krydderblanding. Det rekker til å blande i kyllingen, paprikaen og løken. Perfekt til 4 porsjoner.

Til fajitas bruker vi kyllingbryst som er strimlet i fingerstore biter, rød løk i båter, og paprika i strimler. Stekes hver for seg og serveres med tortillaer, guacamole og rømme.

Jeg lager guacamole med avocado, hvitløk, salt, pepper, litt olivenolje og litt rømme. Noen ganger smaksetter jeg litt ekstra. Igår slengde jeg i masse hakket fersk koriander. Nam!!

Sigrid vil være nære!

Søsterhelg

Emma var på besök i helgen. Kent var i Berlin och vi hade lägenheten för oss själva. Här kommer några bilder från våran mysiga helg.

Emma på Liebling. Vårt stamställe denna helgen. Kaffe och paj två dagar på rad. Vi rakk ikke en gang å ta bilde på paien så god var den. Første dagen delte vi på en pai med aprikoser, og andre dagen på en med jordbær. Nam!

Så spiste vi Vietnamesisk på Grünerløkka. Hadde helt glemt at det åpnet en ny restaurant der. Den heter SoMot og ligger i Helgesensgate 16. Vi var mer enn fornøyde. Kjempegod mat. Jeg tok som vanlig min favorittrett som er risnudler med stekt biff og salat. Emma prøvde seg på en scampirett. 

Vi spiste også burger på Café Laundromat. Igjen smaskens. Jeg valgte en kyllingburger og Emma gikk for Jamaicaburger og en Brew Dog. Jeg kjørte bil så jeg valgte vann. 

På lørdag kveld laget vi til en god asiatisk buffet. Vi hadde sashimi på salmalaks, wakamesalat, edamamebønner, thaisalat og litt snacks. Vi prøvde til og med å lage vår egen aprikospai. Men ettersom vi valgte å bruke noen ferdigprodukter som makronfyll isteden for å lage mandelfyll selv ble den ikke like god. Men men, det var verdt ett forsøk. 

I søndags kveld spiste vi middag på Delicatessen, og idag tidlig dro Emma hjem igjen. 

Det er så ensomt og trist nå. Men våren er her og idag når jeg kom hjem var det skikkelig varmt på balkongen så kattene fant seg en plass i solen. 

The answer is near!

Vinklubben VinDaloo

Igår hadde vi møte i vinklubben for første gang på evigheter. Kent laget en 3 retters indisk middag bestående av lamm vindaloo, palak paneer og en scampicurry. Han lagde nanbrød og forskjellige pakora på fennikel, blomkål, reker og potet. Jeg duket bordet og laget raita, ris og en saus på grønn chili, rødløk og koriander. Hot, hot, hot! I tilegg hadde vi mango chutney, aubergine pickles og lime pickles.

 

Selma the cat

Katten Selma er en apekatt i katteklær. For noen dager siden klatret hun opp på en hylle i soverommet via soveromsdøren. Døren klarte hun å komme seg opp på gjennom å klatre på mine vesker som henger på knagger på insiden. Der oppe utforsket hun det hun kunne og når det ble for vanskelig gav hun ikke opp. Vips så falt lille katten rett ned i gulvet fra ca 3 meters høyde. Jeg klemte og kjente på henne men hun virket like hel.

Men dagen etter var hun veldig stille, klatret opp på stoler og møbler isteden for å hoppe som hun pleier. Samtidlig oppdaget jeg att hun haltet. Igjen, klemming, strekking, bøying på ben. Ingen piping og ingen skriking. Så jeg ventet. Jeg er ikke for å rushe til veterinæren med en gang. Men jeg var jo litt urolig. Det er jo trist å se de små ha vondt. Men som med risk for å høres litt kald ut, lite smerte har ingen dødd av. Prøvde å få medhold for mine noe pragmatiske måter å behandle dette på via FB men fikk bare dårlig samvittighet for at jeg ikke dro til veterinæren direkte (hehe, dere vet vem dere er!).

Dagen deretter var hun litt mer aktiv. Katten Sigrid har under disse dager vært noe desperat. Ingen å leke med. Jeg tok henne på ferska med å regelrett banke opp søstra si som låg i en liten krøll på gulvet og skrek. Fysj! Slemme katten!

Men idag var det full raptus igjen. Nå som Selma er på farta igjen er hun veldig aktiv. Så aktiv og gal att hun rett og slett kapet hodet av min lille dukke som skal bli halskjede.

En kjapp historie om stallkatten Gunde Svan. Han ble påkjørt av en bil. Brakk hoftebenen. Katten var ikke forsikret, en operasjon ville kostet 10 tusentals kroner som ingen fattig stalljente på 4H gården eller dems foreldre hadde lyst å betale. Veterinæren fortalte rolig at; om katten kan gjøre fra seg, spise og prøver å røre på seg så kommer det å gå bra. Vi ventet en dag, og fant både kiss og annet i esken han låg i (han ble passet på døynet rundt) og etter 9 dager var katten på benen igjen. Tenk etter en dag hadde han apetitt og kunne gjøre fra seg. Det kunne vi ikke tro. Ikke helt heldig situasjon, men vi var nok egoistiske i forhold til å ha honom kvar og ville prøve. Så er det ofte med katter. De klarer nesten hva som helst.

Men med det i bakhodet følte jeg at det ville blitt tullete å dra til veterinæren med Selma. Katten støttet jo på benet, låt meg strekke på benet, bøye det sammen, presse på ben, muskler og ledd. Det ville virket litt hysteriskt å komme til veterinæren tror jeg...