Chipmerking

 Så sur var Selma...tv, Sigrid litt avslappa...th.

I mandags var jeg til Norges Veterinærhøgskole for å vaksinere og chippe kattene. Transportburet var jeg nødt til å rulle inn i ett ullpledd for å ikke kjøle ned de små livene.

Veterinæren sjekket først allmenntilstanden og sa jeg hadde veldig friske og fine katter. Så var det dags å komme igang med businessen.

Først ut var Sigrid. Hun pep til når hun fikk vaksinet og hylte når hun fikk chippen i nakken. Men det gikk raskt over.

Neste katt ut var da selvsagt Selma. Hun likte ikke dette i det hele tatt, og med litt mer sisu i seg så kranglet hun seg ut av veterinærens hånd når vaksinet skulle settes. Sprøyte 1 gikk således i gulvet. Neste gang skulle jeg holde henne i hodet og nakken, mens veterinæren holdt kroppen og satt sprøyten. Samme sak igjen. Sprøyte nummer to i gulvet. Meget sinna katt som knurrer, freser og klorer. Jeg fikk ikke lenger hjelpe til og en assistent kom med slike store sveiserhansker. Mye fresing og knurring igjen. Når vaksine og chip var satt var Selma rimelig sinna, litt skremt og hadde veldig store øyner.

Sekundet etter de var klare ville jeg ta henne, synes det såg så brutalt ut med de store hanskene. Først ville de ikke gi meg henne fordi "hun kan være sinna fortsatt og bite deg". Men det ville jeg ikke høre på. Så jeg tok henne. Det gikk såklart helt fint. Det er merkelig det der, at man kan kjenne på seg at det går fint. Hun roet seg ned, men fortsatte å frese til hun var i transportveska med sin søster igjen.

Slutet godt allt godt.

Her er noen bilder på kattene, jeg har ikke noen bra kamera, og det er alltid dårlig lys hjemme. Så dette er hva jeg har nå. Har prøvd å ta bilder å man ser hvordan de egentlig ser ut...

Små katter vil være med på julpyssel... Selma til høyre og Sigrid til venstre. 

 Sigrid til venstre og Selma til høyre.

 Selma.