Langweekend i London

Igjen har vi vært på vår årlige tur til London i November. I år igjen for å se Howard Jones live på Indigo2. Igjen var det fantastiskt. Han er en meget begavet artist som er svært generøs mot sine fans. Jeg skal skrive litt om konserten senere i dette inlegget. Først litt tips om våre stop i London i forkant av konserten på lørdag kveld.

Vi dro til London torsdag morgen litt før 08 norsk tid. Landet på Heathrow, tok expresståget in til Paddington og stoppet der for en engelsk frokost. Det ser ikke særlig hyggelig ut å spise på en tågstasjon, men maten var uklanderlig og puben fin. Puben heter The Mad Bishop and Bear. 

Etterpå shoppet jeg i Oxford Street. For ett mareritt... Fant grå støvler på Debenhams, neglelakk fra OPI på Selfridges, hårpynt på ALDO, accessoirer, undertøy og leggings på PRIMARK. Etter den økten var jeg helt skudt og tok buss til Waterloo og derfra en cab til Borough Market der Kent og Bernt var på sin gourmet shopping. Kent hadde kjøpt masse ost og sjokolade og sammen gikk vi på UTO BEER der jeg valgte ut noen spennende øl og Kent noen.

Vi spiste lunch på en ganske crappy restaurant som vi fant ut var en kjede. Men det var næring i alle fall og vi kom oss så til hotellet, la i fra oss tingene våre og dro så til The White Horse i Parsons Greene for å spise middag, smake gode øl og bare kose oss en kveld.

Bildet: The white Horse. Menyen for drikke er gigantisk. Her finner man masse spenndene øl fra hele verden. Personalen er kjempeflinke og maten på menyen er supergod. Min pai var himmelsk. 

Fredag:

På fredag så dro Kent og jeg ut til Spitalfields Market for å se og shoppe litt. Kent fant vinylplater og jeg kjøpte morsomme handgjorde øredobber på markedet. Vi gikk en lang tur, dro så hjem for å levere tingene og møte opp med Bernt for middag ett sted i Camden. Vi endte opp på Tandis som serverer Persisk mat. Det var helt supert. Etterpå gikk vi på puben The Steels og ventet på de andre som skulle komme den kvelden. Bernt dro på åpning av en ny ølbar i Euston. Etterhvert kom Ine, Tor og Øyvind. De ble skåler i champagne og de andre fikk middag på samme sted. Needless to say, det ble en sen kveld.

Lørdag:

Alle er på plass og det blir champagnefrokost på vårt rom i sann konsertreisetradisjon. Kaffe er medbragt fra Oslo, Niederegger og champagne er kjøpt på Gardermoen (denne gangen droppet vi lakrispiper). Jeg var ganske så skudt fra kvelden før og når de andre dro for å spise lunch på Belgo bar, sov jeg videre og tok en rolig formiddag. 

Jeg møtte Kent, Bernt og Tor for en tur ned til Waterloo der vi senere skal ta the clipper boat ut til O2 arena. Vi spiste på The Slug and Lettuce, der vi også delte en flaske champagne. Turen ut til O2 tar ca 45 minutter og denne gangen hadde vi flott solnedgang. Ine og Øyvind kom rett ut da de dessverre ikke rakk båten. Vi møtte dem på en av restaurantene litt før konserten skulle begynne. Ettersom vi hadde kjøpt VIP billetter så var vi med på sound check, fikk en eksklusiv CD, egen lounge med egen bar og flotte sitteplasser på balkong med super sikt til scenen. En herlig opplevelse til samme pris som en norsk konsertbillett. 500 rupier per pers.

Howard Jones er jo som noen av dere vet kjent fra 80 talet med sanger som What is Love, Hide and Seek, Like to get to know you well. med flere. Han er en fantastisk musiker som har gitt ut flere plater i løpet av årene. Han er utroligt generøs og lærte oss masse under sound checken. Som det å fjernstyre og ta over synther. For det ville jo være rart att hans synth fortsetter å spille når han går fra den for en svingom på scenen?

Jeg ble veldig rørt i løpet av konserten, han snakker mye, spiller fantastiskt bra og ALLE, og da mener jeg ALLE på stedet er skikkelige fans som virkelig setter pris på opplevelsen.

Vi ble straks forenet med flere andre skandinaver som hadde reist til London bare for å se konserten. To andre norske og tre svenske karer. "The Scandinavian Branch". Av de tre svenske karene fikk vi tips om en luxusleilighet som kunne leies i noen dager til under prisen for alles hotellrom samlet. Genialt! Det blir det neste gang. Sjekk ut 49 Lancaster Gate.

Nå har jeg skrevet mer enn noen gidder å lese, så jeg gir meg nå. ;-)