Min søndag

Når jeg våkner med en mild hodepine er Kent fortsatt i sengen! Kl 0830! Det skjer sjeldent. Men når jeg våkner neste gang er han borte. Det dofter av omelett og jeg finner en halv porsjon til meg. Nam nam. Men Kent er borte, på jobb viser det seg. Tilbake litt senere.

Hodepinen kommer av min og Annas førsta vinkveld sammen. Anna kom til Sømmelig når jeg hadde stengt og vi rigget pc som stereo i kjellerstua. Så var det bare å åpne vinflasken og slå sig ned. Vi pratade, skrattade, gråt og spillet musikk og humorvideos hele natten. Når klokken var 2 var det nok for oss og vi tog en taxi hjem. Vi bor nære hverandre så vi delte en.

Idag har jeg slappat av i sofaen hele dagen, surfet på nett og sett på dårlige program på tv. Jeg har ofte irriteret meg på oversettelser på tv. Idag kom en ny 10 poengere...

Dame; -This is my last hurrah.
Hennes mann; -Our!

Oversatt til

- Dette er mitt siste hurra.
-Time.

What?! Er oversetteren dum? Hur kan de unngå å se att det ble feil. Har de ikke noen Men hva skal jeg forvente av FEM..? Programmet feststemte mammaer er sykt dårlig, så utrolig pinlige mammaer. Jag bør ikke se på det men klarer ikke å bytte kanal.

Ellers har jeg drømt om nye støvletter, en mindre meg, planlagt uken som kommer i hode mitt. Lest GI bøker og snart skal jeg surfe innom min favorittblogg på søndager. På Post Secret legger bloggeren ut postkort fra mennesker som avslører sine hemmligeter. Spennende, morsomt, grusomt, vondt og alle føleser der emellom... Det er vanedannende.

Jeg er forøvrig stolt over min første karbohydratfrie uke. Ikke helt fri, men alle store grupper av karbohydrater er kuttet ut. Jeg lærer fortsatt hva som er rett og galt men er fornøyd med å ha kuttet brød, pasta, poteter og godteri fullstendig. Noen ting er jeg ikke så nøye med, feks liker jeg gulerøtter for godt til å kutte dem ut av fõringsplanen. Tyrkisk joghurt med nøtter og honning lar jeg også være kvar på menyen.

Nå skal jeg se en Beck med Kent og drikke kakao og spise apelsin.