Idag har jeg vært skikkelig sliten, hodepine, trett, tiltaksløs og slapp. Men trene må jeg uansett pga studien.
Jeg stengte tidlig på Sømmelig, dro opp til NIH og parkerte på gratisparkeringen ved Sogn.
Der sto en flott bil med ene bildøren helt åpen, en slik sidedør du skyver til siden. Inne i bilen lå en pc-veske og andre ting. Men ingen var i nærheten. Jeg kikket rundt for å finne en eier men det var ingen der. MEN, borte i hjørnet av parkeringen sto to litt misstenksomme gutter og skuet bort på meg og bilen. Faen tenkte jeg, de skal ikke få tømme denne bilen. Så jeg ringte mannen min, han sjekket URL:en som stod på bilen og gav meg ett telefonnummer. Jeg fikk tak på kona til eieren som var i Italien. Alltså kona var i Italien. Bilen hadde hatt problemer med sentrallåsen og åpnet plutselig døren. Hun ble kjempeglad og bad meg stenge døren så skulle hun ta kontakt med mannen sin. Jeg ble kallt for ENGEL og ble kjempeglad. Gutta, stumpet røyken og gikk til bilen sin!
Når jeg dro tidlig fra jobb for å trene gikk jeg også glipp av et møte med min nettverksgruppe. På NIH skiftet jeg i fengselhulen og gjorde meg i stand for å trene. Det som overrasket meg skikkelig var at jeg ikke besvimte men var kjempestark i forhold til hva jeg trodde. Jeg har lagt på kiloer på flere maskiner.
Når jeg kom hjem fikk jeg middag av Kent, hjemmelagd potetstappe, kylling og stekt løk. Nå ligger jeg utslått i sofaen, fortsatt med hodepine og skal snart se på opptak av McLeods Daughters.
Until next time,
Agneta N
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar