Når vi kom til Kuala Lumpur sjekket vi inn på Mandarin Oriental. Hotellet var helt magiskt. Stort, grandiost og luxuriøst på en måte som nesten føles litt kitcsh. Se bare på det gigantiske baderommet. Vi hadde på forhånd booket den rimeligere romkategorien, den med city view. Men i kommentarfeltet skrev Kent at de måtte gjerne gi oss ett rom med flott utsikt. Rommet vi fikk var nok den dyreste kategorien (ikke suiter medregnet såklart) For her har vi utsikt til både KLCC park OG Petronas Twin Towers.Jeg var rimelig sliten og forkjølelsen var ett faktum. Dvs. jeg orket ikke dra helt til Bukit Bintang der vi tenkte finne en restaurant for kvelden. Men i bunn av kjøpesenteret fant vi noen restauranter som var åpne. Denne kvelden ble det en biff!
Resten av ferien låg jeg på hotellrommet og snufset. Såg en masse filmer, sov i timesvis på dagene, spiste alle måltider på rommet og følte bittelitt synd på meg selv. Men jeg må erkjenne at det ikke er helt feil å være syk på luxushotell. Se bare på den flotte frokosten jeg fikk!
To dager senere var det dags for å reise hjem igjen. Jeg gruet meg masse da jeg visste hvor vondt et gjør å ikke klare å trykkutjevne som vanlig når man har en forkjølelse. Og mye riktig, ganske slitsomt. Dessuten er det trangt og mørkt. For første gang i livet følte jeg at det var ubehagelig å fly. Men vi kom hjem etter 21 timer på flyplasser.Nå er jeg tilbake i jobb og kjente rutiner, det er deilig. For som alltid...
Borte bra men hjemme best!
Se flere bilder fra Mandarin Oriental på denne åpne lenken:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar