Mobilkamera som dagbok?

Jeg fotograferer alt og alltid. Min mobilkamera er således en dagbok for meg. Her følger en bildedagbok fra sist uke.

Fruktsalat med kiwi, jordbær, banan, nektariner, druer og sist men ikke minst; passjonsfrukt som dressing.

Ättiksgurka. Jeg tar vanlig agurk, skiver på langs med ostehøvel, tar en halv potte med kruspersille og blander opp med agurken. Så har jeg på 7% eddikk, litt sukker og litt salt. Spe med vann. På nett finns det massevis av oppskrifter på dette men jeg tar det bare på gefühlen. Godt til kjøttkaker, fisk eller generellt grillet mat. 

Sigrid har funnet seg en favorittplass på kjøkkenet. Oppe på vifta. Der sitter hun og ser på når vi lager mat. Katt på kjøkkenet? Tja, nå er jeg ikke så nøye lenger. De har jo ikke noe pels å røyte med. 

Svigermor Vigdis og tante Désirée på vernissagen på Cuben i helgen. I bakgrunnen noen av Désirée sine bilder. Hjemme har vi to! 

 Bilde av Gunvor Solhem som stiller ut i samme galleri. 

Tante Désirée som barn. 

 Baguetter basert på surdeig, krydret med hvitløksolje. Kent på kjøkkenet. Noen av baguettene reiste med svigermor til Langesund. Noen kom med til Linn og Peder på middagselskap. 

Blomst på terassen til Linn og Peder.

Skattejakt med Mette

Igår dro jeg og Mette på vår skattejakt. Jeg dro tidlig på jobb slik at jeg kunne gå tidlig. Vi kjørte ut av byen til våre hjemmelige destinasjoner. For en gullgruve forteller man ikke om... Det er som å røpe hvor du finner kantarellene dine eller multene...

Første stop var hos "gubbene" der fant jeg mye fint, men jeg var kjempeflink til å ikke kjøpe noe jeg ikke trengte. Men jeg fant disse linneserviettene og fikk dem for en tier. Flott til sommerens hageselskaper.

Vi dro siden til neste sted som hadde begynt med sommertid. Vi møtte stengte dører og røykende personal. Problemet med steder der ingen har eierskap er at penger i kassa ikke er ett mål. Bare lønn. Anyhow, skal ikke gnåle om det.

Videre til siste anhalt, "tantene", og der fant jeg en knall rød veske i handlenettmodell, A4 størrelse. Kjempefin, betalte 20 kr for den og kjøpte i samme sleng to diktbøker med våre Svenske diktere Nils Ferlin og Gustav Fröding. Bøker koster 5 kr stykket.

Vi kjøpte hver vår vaffel og satte oss i solen med kaffe på thermos. Som i gamle tider. Dagen avsluttedes med IKEA og indisk restaurant.

Wear It Like A Crown

Akkuratt nå kunne jeg høre på denne sangen om og om igjen døgnet rundt. Den er så vakker... Artisten heter Rebekka Karijord.

Se også trailer for Cirkus Cirkörs forestilling Wear It Like a Crown. 

Roses are red og så videre

Sommeren er her og ryddinga har begynt. Vi har hatt dugnad i borettslaget. Vi kastet søppel fra kjelleren, malte møbler, vasket og plantet. Og best av alt, vi tok ned epletreet. Det har ikke gitt frukt på alle år jeg har bodd her og er invadert av maur. Nå gikk det og det med rette. Når treet var saget ned fant vi ut at vi rett og slett kunne vippe opp roten og bare bære den ut i containern! Ikke rart den ikke har vokset. Det kan ikke være særlig børdig jord der den stod...

"Dugnad is a Norwegian term for voluntary work done together with other people. In a tradition similar to that of barn raising, community members meet to help an individual, or club members meet to build a clubhouse or get necessary jobs done for a family in need.^[1] Participation in a dugnad most often involves a common meal, served by the host. ^[2]
Dugnad activity in Norway has been reduced in recent years as a result of structural individualism. Nevertheless some social groups attend to the tradition. In urban areas the dugnad is most commonly identified with outdoor spring cleaning and gardening in housing co-operations. Dugnader occur more widely in remote and rural areas. Neighbours sometimes participate during house or garage building, and organizations arrange annual dugnader. The dugnad is similar to the talkoot in Finland."

 Videre da, jo, Kent og jeg har ryddet hjemme. Vi har vasket hele balkongen, nå kan man se ut av vinduene, det er godt med sitteplass, platespilleren er på plass sammen med vinylsingelsamlingen. Kjøkkenet er reorganisert, arbeidsrommet på god vei og roser er plantert. 

I hagen er det sådd sommerengsblomster, og idag skal jeg plante koriander fra rot, mynte fra stilk samt lavendel og vallmue fra frø. 

Til sist en av mine favorittsanger akkuratt nå!

Verdens søteste kattepuser?

de er så søte disse små. Idag var det ikke mulig å si adjø når jeg gikk for kattene var meget opptatt av en kattepus i bakgården. De sitter ofte i vindu og ser ut. Helst når solen står på og de kan varme seg i solstrålene. 

Idag har de dessuten fått være ute for første gang. Halsbånd på, skarve sammen noen remmer og bånd og ut i solen. Sigrid klatret i epletre og Selma snasket løvetannblader. 

Jeg skal innforskaffe små seler og lenger bånd slik at de kan være ute på en sikkrere måte. Da kan de bli med i parken til sommeren også. Vi går ofte til Iladalen som ligger kun 5 minutter unna. Går de lei kan vi alltid ta dem hjem igjen.

Siste dagene i Malaysia.

Når vi kom til Kuala Lumpur sjekket vi inn på Mandarin Oriental. Hotellet var helt magiskt. Stort, grandiost og luxuriøst på en måte som nesten føles litt kitcsh. Se bare på det gigantiske baderommet. Vi hadde på forhånd booket den rimeligere romkategorien, den med city view. Men i kommentarfeltet skrev Kent at de måtte gjerne gi oss ett rom med flott utsikt. Rommet vi fikk var nok den dyreste kategorien (ikke suiter medregnet såklart) For her har vi utsikt til både KLCC park OG Petronas Twin Towers.

Jeg var rimelig sliten og forkjølelsen var ett faktum. Dvs. jeg orket ikke dra helt til Bukit Bintang der vi tenkte finne en restaurant for kvelden. Men i bunn av kjøpesenteret fant vi noen restauranter som var åpne. Denne kvelden ble det en biff!

Resten av ferien låg jeg på hotellrommet og snufset. Såg en masse filmer, sov i timesvis på dagene, spiste alle måltider på rommet og følte bittelitt synd på meg selv. Men jeg må erkjenne at det ikke er helt feil å være syk på luxushotell. Se bare på den flotte frokosten jeg fikk!

 To dager senere var det dags for å reise hjem igjen. Jeg gruet meg masse da jeg visste hvor vondt et gjør å ikke klare å trykkutjevne som vanlig når man har en forkjølelse. Og mye riktig, ganske slitsomt. Dessuten er det trangt og mørkt. For første gang i livet følte jeg at det var ubehagelig å fly. Men vi kom hjem etter 21 timer på flyplasser.

Nå er jeg tilbake i jobb og kjente rutiner, det er deilig. For som alltid...

Borte bra men hjemme best! 

Se flere bilder fra Mandarin Oriental på denne åpne lenken:

http://www.facebook.com/media/set/fbx/?set=a.10150231362995202.363787.708775201&l=c99c76eb35