Corsica, dag 2. Kvelden.

Vi seiler fra Corsika kl. 17.00. Jeg har booket tid til manikyr kl.17.15. Fransk manikyr i 30 minutter. Manikyristen var fra England og vi hadde en hyggelig pratstund. Hun har jobbet for flere andre rederier og kan ikke tenke seg ett liv til lands enda. Denne gangen var det 8 måneder ombord. All personell her på båten er eksperter på small talk, og de er gode i å få en å føle seg viktig. Der er merkelig å få så mye spørsmål. Jeg rakk å fortelle hele mitt livs historie på de 50 minuttene jeg fikk (skulle egentlig være 30 så det ble jo bonus). Når jeg sa jeg hadde vært sammen med min man i 12 år så såg hun litt forvirret ut, og spurte hvor gammel jeg var. Når jeg sa 37 ble hun veldig overrasket og spurte hva min hemlighet var (bless you!). Og det er jo enkelt, "I pretend to be 25 and have a few ekstra kilos that works as a natural botox!" (jaja, ikke kommenter det med "a few") Ann prøver alltid å si jeg er hennes mor når personalen spør om vi er søstrer så det er ikke bare komplimenter å få om dagene. (Shame on you Ann!) ;)

Etter manikyren gikk jeg for å finne Ann som satt ett sted på båten og leste. Når jeg gikk forbi Terrace bar, hørte jeg noen si "Miss Agneta, Miss Agneta!" "Do you looking for Miss Ann?" Det var Bobby, en av servitørene fra første kveldens middag. Han fortalte at Ann hadde gått for 10 minutter siden og sikkert var i suiten. Jeg takket og snudde meg for å gå da han sa, "You got to love the name policy, yes?" Haha, de er så morsomme. De har koll på alt her. Og vi skiller oss litt ut ved å være to jenter som reiser sammen. Sikkert masse spekulasjoner. Jeg prøver for øvrig å si, "Accually, its Mrs. Agneta" men ingen sier annet enn "Miss Agneta". Oh well. Det er ok.

19.00 er det dags for trening med David. En ung mann fra storbritanina med en meget spesiell dialekt, kan ikke plassere hvor han kommer fra. Med oss kommer også en av jentene fra SPA avdelingen, hun som er akupunktør. Vi plukker frem yogatepper og går igjennom ett 30 minutter langt og ganske tøft program for hele kroppen men fokus på benøvelser. Etterpå tar jeg og Ann noen mageøvelser for å gjøre treningspasset komplett.

Dusj, pynting og så middag 20.30 på Le Marché som er skalldyrsrestauranten på dekk. Men det blåste fryktelig når solen gikk ned så vi valgte å booke om og ta Le Marche på onsdag og avslutte kvelden i den store restauranten. Carpaccio, Gazpacho, chevresalat og grillet kylling ble mitt valg, Ann tok nesten samme meny men byttet varmretten mot en pasta. Til dessert valgte jeg ost. Her får man velge selv fra en vogn og jeg ble dessverre meget skuffet. Ingen spennende oster i det hele tatt og dem de hadde var sansynligvis av den snilleste varianten de kunne finne. Ikke en gang Manchegoen smakte noe. Jeg tror dessverre dette beror på at det hovedsaklig er amerikaner og britter på denne båten og de er vel ikke kjent for å være gourmetfolk. Hadde gjestene vært fra Italia og Frankrike hadde ikke ostutvalget vært så kjedelig. De hadde ikke en gang en blåmuggost å velge på. Ellers var maten helt ok.

Etter middagen gikk vi til The Compass Rose, en liten bar på bakre dekk. Der var det et coverband som spillet og sanglistene var delt ut blandt gjestene. Jeg ønsket meg Daydream Beliver med The Monkees. I looooove that song. Bandet var rutinerte og kjempedyktige. Igjen tar det ikke lang tid før de kjenner alle i publikum og vi ble The Swedish Dreamteam. (eller som jeg først trodde han sa; The Swedish Drinkteam...) Vi hadde en fortrefflig kveld og tok den helt ut, danset sang og drakk vin og drinker. Dagen etter var jo Sea day, så skal man være bakfull en dag så er dette den beste. I seng litt over 01.