Bilden er lånt fra Dansens Hus nettside!Idag har jeg hatt fri fra jobb og sovet lenge. Jeg har skrevet mailer og slappet av i sofaen. Kl 1630 møtte jeg og Kent min nettverksveninne Silvia på Tim Wendelboe på Grünerløkka. Hun hadde med seg to kaniner som hun tar hånd om for Dyrebeskyttelsen. De har inga navn enda men Paté og Ragú er to forslag enda så lenge. Vi spasserte ned til Dansens Hus der vi i Midas skulle ha møte. Vi spiste middagen vår som Ine hadde hentet på Nam Fah og så gikk vi igjennom agendaen.
Når klokken var 2000 begynte så danseforestillingen Signum Axis. Det er nesten 10 år siden jeg var på forestilling på Dansens Hus i Stockholm og den gangen var det moderne dans som stod på agendaen. Jeg likte det veldig og har snakket om å se mer dans sen den dagen. Og nå var det så endelig dags.
Koreografi, regi, scenografi: Sølvi Edvardsen
Forestillingen hadde 5 dansere, tre kvinnlige og to manlige. Jeg kan ikke så mye om betydelse og symbolikk i dans men likte forestillingen, den var både tung og lett på samme tid. På ett tidspunkt blev jeg faktiskt veldig emosjonell. Av dans... det trodde jeg ikke. Men det var en passasje med eksplosjonsartet og følelsesmessig dans og gripende musikk. Noen partier ble kanskje i overkant kunstnæriske og "svåre" for meg, og stykket var litt langt for en nybegynner. Men danserne var fantastiske og koreografien gav dem alle en helt egen verden og et uttrykk som følgte dem gjennom hele forestillingen.
Det jeg tenkte hele tiden var at en av mennen hadde armer som nådde herfra til evigheten. Hvordan får han det til? Det ble så lange bevegelser. Du kunne nesten se en linje i hele rommet når han danset. Så var jeg imponert over det andre som de behersket. Som ansiktsuttrykk, en mann stod i et helt dansestykke og så intensivt på en kvinnlig dansere som i sin tur satt og så runt om seg som om hun lurte på hva som skjedde. All denne dans og tilstedeværelse i 1 time og 45 minutter... Wow!
Jeg fikk også fryktelig lyst å komme igang med treningen som jeg kan ta etter studien på NIH. Jeg vil komme i form igjen... Nå er jeg litt drenert, det er så mye jeg kan si om forestillingen men jeg klarer ikke å få det ned på tastaturet. Gå og se selv?!
Når klokken var 2000 begynte så danseforestillingen Signum Axis. Det er nesten 10 år siden jeg var på forestilling på Dansens Hus i Stockholm og den gangen var det moderne dans som stod på agendaen. Jeg likte det veldig og har snakket om å se mer dans sen den dagen. Og nå var det så endelig dags.
Koreografi, regi, scenografi: Sølvi Edvardsen
Forestillingen hadde 5 dansere, tre kvinnlige og to manlige. Jeg kan ikke så mye om betydelse og symbolikk i dans men likte forestillingen, den var både tung og lett på samme tid. På ett tidspunkt blev jeg faktiskt veldig emosjonell. Av dans... det trodde jeg ikke. Men det var en passasje med eksplosjonsartet og følelsesmessig dans og gripende musikk. Noen partier ble kanskje i overkant kunstnæriske og "svåre" for meg, og stykket var litt langt for en nybegynner. Men danserne var fantastiske og koreografien gav dem alle en helt egen verden og et uttrykk som følgte dem gjennom hele forestillingen.
Det jeg tenkte hele tiden var at en av mennen hadde armer som nådde herfra til evigheten. Hvordan får han det til? Det ble så lange bevegelser. Du kunne nesten se en linje i hele rommet når han danset. Så var jeg imponert over det andre som de behersket. Som ansiktsuttrykk, en mann stod i et helt dansestykke og så intensivt på en kvinnlig dansere som i sin tur satt og så runt om seg som om hun lurte på hva som skjedde. All denne dans og tilstedeværelse i 1 time og 45 minutter... Wow!
Jeg fikk også fryktelig lyst å komme igang med treningen som jeg kan ta etter studien på NIH. Jeg vil komme i form igjen... Nå er jeg litt drenert, det er så mye jeg kan si om forestillingen men jeg klarer ikke å få det ned på tastaturet. Gå og se selv?!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar