Her sitter vi i vår leilighet, som er full av rot og skrot. Eller rettere sagt, det ser ut som skrot fordi tingene ikke har sine egne gode plasser. Ting står i hauger og hverken jeg eller Kent får gjort det vi vil her hjemme.
Så vi begynte å se på hus utenfor byen. Var på noen visninger og så fant vi ut at en av oss kan tenke seg å bo utenfor byen og en av oss får angst av tanken.
Ny plan. Sjekker ut større leiligheter i byen. Med hage eller stor balkong. Enten er de kjedelige, eller alltfor dyre. Dessuten er det kjipt å flytte herfra når vi liker oss så godt med naboer og plassering i byen.
Tilbake til gå. Ingen plan fungerer.
Så dimper ROM123 ned i postkassa. En familie på 5 bor i en leilighet som er mindre enn vår. De har også MYE ting.
Vi begynner å se oss omkring. Det er ikke rart vi ikke har plass her hjemme når vi feks bruker en fjerdedel av stua til ett vakkert skåp med bare alkohol i. Tror vi har Oslos største barskap som sjeldent brukes. Vi har masse plass i gangen som vi utnytter dårlig. Vi må helt enkelt tenke om. Så nå skal alle rom få en egen plan. Møbelsnekker skal kontaktes og vi skal utnytte høyden på leiligheten og alle utrymmen vi kan. Det skal kjøpes ny sofa som kan brukes som sovesofa, vi skal se på smartere spisestue og plassbygge spesialtillpassede bokhyller, kjøkkenskap og annet. Det skal bli kjempespennene.
Vi skal også ta opp tråden med vinterhage igjen. Når vi flyttet inn fikk vi beskjed av megler om at det var gitt tillstand for vinterhage på lik linje som naboen har. Da får vi ett ekstra rom på sommeren og balkongen kan bli min sårt etterlengtede kjøkkenhage. Kan jo ikke bli bedre?
Så isteden for å satse noen ekstra miljoner på ett nytt hus, skal vi satse noen hundre tusen på å fiffe opp leiligheten. Og en dag kanske vi kan kjøpe leiligheten under eller ved siden og få noen ekstra 50 kvm. Man kan jo alltid drømme!
