Fredag 23/3
Når jeg kommer hjem etter jobb og after work drinks med Anita og Hild i halv sekstiden på ettermiddagen finner jeg oppkast i hele leiligheten. Tørre flekker og ferske, noe som tyder på att katten har kastet opp i hele dag. Jeg tipper det er Selma og det viser seg raskt være riktig. Jeg tenker det er forstoppelse igjen og fjerner maten hennes. Hun drikker og er ikke dehydrert. Når jeg snakker med pappa i telefon begynner hun å skrike. Hun kaster opp igjen og der ligger det to biter av en q-tips! Jeg er i sjokk... Etter dette er over blir hun igjen ganske ok. Drikker kontinuerlig og har en liten kveldsraptus.
Når natten kommer er hun igjen dårlig, hun kaster opp vann annen hver time og var rimelig pjusk da morgenen kom.
Lørdag 24/3
Vi kjørte til smådyrklinikken på Norges Veterinærhøgskole. Fikk time ganske raskt og veterinæren begynte med å gi Selma veskeerstatning. Jeg fikk hjelpe til med å holde henne når de satte kanyl da hun var roligere da. En pose senere var katten raskere og skulle få kvalmemedisin for å få opp det som evt var kvar i magen. Da hun fikk medisinen så sovnet hun bare (det er i praksis narkosemedisin) så veterinæren konkluderte med att det som skulle ut hadde kommet. Katten fikk reverseringsmedisin og våknet opp. Vi fikk beskjed om att katten nå bør bli bedre, men utover kvelden ville den være veldig søvnig og svimel. Jeg dro på Laleh-konsert med Mette og Kent hadde herremiddag hjemme. I løpet av natten kastet hun opp en liten gang. Vi tenkte det var på bedringens vei.
Søndag 25/3
Søndagen var katten ganske sløv, vi observerte henne så godt vi kunne og oppdaget att hun var uinteressert i mat og drikke, og gikk ikke på do. Gulpet litt men kastet ikke opp. Bekymring...
Mandag 26/3
Vi møtte opp på klinikken igjen halv 10. Katten får to snille spanske studenter som skal følge henne sammen med veterinær Trine. Vi går gjennom sykdomshistorien og veterinæren bestemmer seg for å gi katten veskeerstatning, ta blodprøver og gjøre røntgenundersøkelse. Jeg dro på jobb. Møtte opp igjen i 15 tiden og fikk rapport.
Kattens blodverdier er helt ok. Hun har blitt røntget og det er ikke noen fremmedlegemer i mage eller tarm. Men mat. Det må ut, så jeg skal gi henne microlax hjemme.
Dersom hun igjen begynner å kaste opp må hun inn igjen og da blir det å åpne opp for å se hva som kan være feil.
Katten ser veldig pjusk ut med bandasjer og barberte felter litt her og der. Hun har visstnok vært litt rabiat etter veskebalansen igjen ble normalisert. Mye trøkk i liten katt. I morgen avgir jeg rapport på morgenen og så ser vi om hun skal bli hjemme eller komme tillbake. Vi får også beskjed om å gi henne brunost og olje for å smøre "systemet" og få igang magen.
Tirsdag 27/3
Jeg har sovet masse inatt. Satte ørepropper og gav Kent ansvar for å følge med på katten. Liten kvalmeøkt etter midnatt og en rundt 4 på morgenen. Ringer veterinær på morgenen men hun er opptatt. Jeg velger å ta katten med på jobb for overvåking. Når jeg snakker med veterinær er vi enige om å ikke avslutte saken før tidligst i morgen. Katten er bedre men ikke bra. Den er jo ikke noe i nærheten av den vanlige Selma. Hun sjekker ut kontoret og sover siden resten av dagen.
Onsdag 28/3
Veterinæren ringer på morgenen, jeg sier jeg gjerne vil levere inn Selma igjen. Hun er sliten og slapp igjen. Trine hadde allerede bestillt time for å få henne på ultralyd. Flott med så engasjert veterinær. Jeg leverte henne til de to spanske studentene igjen og de var veldig fine med henne. Planen var igjen å gi katten veskeerstattning og så ble det planlagt ultralyd i 12. Når klokken var litt over 12 ringte veterinæren igjen. De hadde funnet ut att katten har noe i magen og må inn på operasjon. Noen fra kirurgisk ringer etterpå.
Etter lunsj ringe veterinæren som hadde operert Selma og fortalte att alt hadde gått bra, og katten var på oppvåkning. Katten hadde massevis av hyssing i magen, samt noen små biter med plastikk. Jeg tipper rester av q-tips. Hun blir over natten og så skal jeg få beskjed i morgen.
Torsdag 29/3
Jeg snakket med veterinæren før lunsj. Alt ser bra ut så nær som på en sak. Katten er uhåndterbar. Hun knurrer, bits, klorer og freser. Sinna, redd og ikke mulig å få noe vettigt gjort med. Vi bestemmer derfor att jeg henter katten allerede idag, hun trenger å få hvile etter operasjonen og få sin medisin. Jeg drar ned og får en pjusk katt i reiseburet. Hun freser og knurrer. Men når jeg begynner å snakke til henne roer hun seg ned umiddelbart. Hun begynner å tråkke med potene, stryker seg mot meg og sovner når jeg masserer potene på henne. Vi får hjelp med å sette opp en forplan i butikken. Aga som jobber der er superflink. Jeg får beskjed om hva jeg må gjøre med katten de nærmeste 10 dagene før stignen tas ut og så får vi dra hjem. Men ettersom jeg ikke er klar på jobb så blir Selma med meg.
I skrivende stund er vi hjemme, katten har fått nytt strø i kattedoen, får maten som planlagt og har fått første medisin. Ett bandasje er borte og hun har funnet seg tilrette. Nå sover hun ved siden av meg i sofaen.